Miljødirektoratet har avslått en søknad om flytting av hvithvalen Hvaldimir til Svalbard. Årsaken er risiko for spredning av sykdom. Hvaldimir kan heller flyttes til Finnmark, ifølge veterinær ved Norsk polarinstitutt.
Miljødirektoratet har nylig avslått en søknad fra NOAH og organisasjonen «OneWhale» om å flytte hvithvalen kjent som «Hvaldimir» til Svalbard. Søknaden, som ble datert 16. januar 2024, ble avvist med henvisning til Svalbardmiljølovens § 26, som omhandler innførsel av flora og fauna.
Bakgrunn for avslaget
Hvaldimir, som først ble observert i Norge i 2019, har siden vandret langs Norges kyst og oppnådd stor oppmerksomhet. Hvalen, som antas å stamme fra Russland og tidligere har levd i fangenskap, har en sosial adferd som kan utgjøre en risiko både for seg selv og for omgivelsene. Dette var en av hovedgrunnene til at NOAH og «OneWhale» ønsket å flytte ham til et mer isolert og naturlig habitat ved Svalbard.
Miljødirektoratet, med rådgivning fra Norsk Polarinstitutt, uttrykte bekymring for potensiell sykdomsspredning fra Hvaldimir til den lokale hvithvalbestanden på Svalbard, som er en av de minste og mest sårbare i verden. Selv med muligheten for omfattende testing og karantene, kunne risikoen for sykdomsoverføring ikke fullstendig utelukkes.
Alternativer og klagerett
Som et alternativ til Svalbard foreslo søknaden at Hvaldimir kunne flyttes til kysten av Øst-Finnmark. NOHA, «OneWhale», og andre med rettslig klageinteresse har fått en frist på tre uker fra mottakelsen av brevet til å klage på vedtaket.
Miljødirektoratets beslutning understreker viktigheten av å beskytte Svalbards nesten uberørte miljø og den eksisterende hvithvalbestanden mot nye trusler, i tråd med prinsippene om forsiktighet fastsatt i Svalbardmiljøloven.
Vurdert av Polarinstiuttet
Norsk Polarinstitutt har vurdert at den aktuelle hvalen kan bringe med seg infeksjonssykdommer som hvithvalpopulasjonen på Svalbard aldri har vært eksponert for. Selv om man kan gjøre tester for noen aktuelle sykdommer, vil man ikke kunne utelukke denne risikoen.
Kunnskapen om infeksiøse sykdommer på hval er økende, og man må anta at mange infeksiøse sykdommer ikke er beskrevet eller har gode diagnostiske tester enda. Instituttet har bedt om en vurdering fra sin rådgivende veterinær, som underbygger bekymringene og bekrefter begrensningene i muligheten for å garantere at smitteoverføring ikke kan utelukkes.
Bekymret for sykdommer
– Norsk Polarinstitutt er bekymret for en mulig introduksjon av ulike infeksjonssykdommer til denne stedegne, isolerte, lille populasjonen av hvithval som finnes på Svalbard. Den aktuelle hvalen vil potensielt kunne bringe med seg infeksjonssykdommer (fortrinnsvis virus, bakterier, sopp eller parasitter) som hvithvalpopulasjonen på Svalbard aldri har vært eksponert for. Selv om man kan gjøre tester for noen aktuelle sykdommer, og vurdere risiko for smitteoverføring som liten, vil man ikke kunne utelukke denne risikoen, skriver rådgivende veterinær Rolf-Arne Ølberg i Norsk polarinstitutt i sin vurdering.
Økende kunnskap
Han viser til at kunnskapen om infeksiøse sykdommer på hval er økende. Det har siste årene vært beskrevet nye sykdommer og bedre diagnostiske tester er utviklet, men man må anta at mange infeksiøse sykdommer ikke er beskrevet, eller har gode diagnostiske tester enda. Det finnes bl.a flere typer morbillivirus som kan gi alvorlig sykdom hos hval. Men også mindre alvorlige sykdommer som f.eks poxvirus vil kunne være aktuelle.
Risiko å ta
– Man bør vurdere om dette er en risiko man ønsker å ta. Polarinstiuttets rådgivende veterinær kan vanskelig se at man vil klare å utelukke risiko for at denne hvalen har med seg smittsom sykdom eller parasitter. I søknaden fra NOAH beskrives det ikke utfyllende hvordan man skal sikre at den aktuelle hvalen ikke er bærer av infeksiøs sykdom eller parasitter. Det er nevnt noen virus og bakterier som man vet kan gi alvorlig sykdom på hval, men listen er ikke utfyllende mht mulige sykdommer. Hvis man videre skal vurdere en slik testprotokoll, burde man beskrive i detalj hvordan prøvene skal tas, hvordan de skal pakkes og sendes, hvilke spesifikke diagnostiske tester og på hvilket laboratorium disse testene skal utføres.
Frykter smitte
Han viser ellers til at hvalen ikke lever i et kontrollert miljø, og kan videre utsettes for smitte mellom testing og flytting.
– Spørsmålet blir da om man skal akseptere at sannsynligheten er lav, for at den ikke bærer på alvorlig sykdom, som godt nok. I ville populasjoner med sterk truede arter, og veldig få individer kan man velge å ta en slik risiko for å redde eller styrke populasjonen. Risiko for å introdusere en sykdom veies opp mot behovet for å tilføre nye gener og individer, for å hjelpe populasjonen til å overleve. I de tilfellene vil man som regel holde individene som skal flyttes i mest mulig kontrollerte omgivelser (karantene) en stund, hvor de testes for de sykdommer man tenker er aktuelt. Det vil heller ikke i slike situasjoner være en garanti for at man har fanget opp alt, og man må vurdere risiko opp mot det tiltaket gir bestanden, påpeker veterinæren.
Han viser til at det regelmessig observeres hvithval i Øst-Finnmark som den aktuelle hvalen kan forsøkes å integreres med. Fra et dyrevelferds-perspektiv burde disse hvithvalgruppene egne seg vel så bra med hensyn til å forsøke å innlemme den aktuelle hvalen. Dette er også hvaler fra området han kom fra til Norge i utgangspunktet. Og da, etter et føre var prinsipp, vil det anbefales at den forsøkes å settes ut der, opplyser veterinæren i uttalelsen.
