Bernkonvensjonen krever svar fra norske myndigheter angående landets ulvejaktspolitikk.
Dette går fram av en klageprosess der norske forhold knyttet til ulvejakt på nytt ble undersøkt av Bernkonvensjonens stående komité i mars 2023.
Norge under gransking
I et brev datert 20. april 2023, adressert til Andreas Benjamin Schei, seniorrådgiver i Miljødirektoratet, ber Bernkonvensjonen om en fremdriftsrapport senest 9. februar 2024. Rapporten skal inneholde oppdatert informasjon om eventuelle endringer i ulvejaktspolitikken, samt oppdateringer om relevante interne rettsprosesser.
– Begge parter ble invitert til å sende oppdateringsrapporter til byråmøtet våren 2024, og spesielt fremheve om det har vært noen endringer i avlivingspolitikken og dele oppdateringer om relevante interne rettsprosedyrer, heter det i Bernkonvensjonens brev til Miljødirektoratet.
Kritisk truet ulvepopulasjon
Komiteen bemerket at ulvepopulasjonen i Norge ble ansett som kritisk truet i 2021. De uttrykte også bekymring for den begrensede utstrekningen ulvesonen har sammenlignet med det totale norske territoriet.
– Byrået bemerket den begrensede utstrekningen av ulvesonen sammenlignet med hele det norske territoriet. Byrået minnet om at noen av de interne prosedyrene i domstolene fremdeles var under behandling og at vurderingen presentert på det 42. stående komitémøtet av lederen for IUCN Large Carnivore Initiative for Europe (LCIE) indikerte ulvepopulasjonen i Norge som kritisk truet i 2021, heter det.
Nye kvoter for ulvejakt
Byrået tok også til etterretning at nye kvoter for ulvejakt hadde blitt vedtatt for året 2022/2023, og at ny forskning hadde bekreftet det presserende behovet for å sikre stabil innvandring av såkalte genetisk viktige ulver.
– Byrået tok til etterretning informasjonen om at nye avlivingskvoter hadde blitt vedtatt for året 2022/2023 og at ny forskning hadde bekreftet det presserende behovet for å sikre stabil innvandring.
Norges respons
Norske myndigheter har argumentert med at det er uaktuelt å introdusere genetisk forskjellige ulver, da dette ville øke konfliktnivået. De mener at naturlig spredning fra Finland/Russland er tilstrekkelig.
– Byrået bemerket at de nasjonale myndighetene anså det som uaktuelt å introdusere genetisk forskjellige ulver fordi dette ville øke konfliktnivået, og de anså naturlig spredning fra Finland/Russland som tilstrekkelig, opplyser sekretær i Bernkonvensjonen, Mikaël Poultiers til Miljødirektoratet.
Videre prosess
Bernkonvensjonen har bedt om at både Norge og klagerorganisasjonen sender inn oppdaterte rapporter innen 9. februar 2024. Disse rapportene vil bli vurdert på byråets møte våren 2024.
– Den samme fristen og informasjonen om rapporter gjelder for klagerorganisasjonen for innsending av en oppdatert rapport for byråets oppmerksomhet.
Bernkonvensjonens rolle
Bernkonvensjonen, formelt kjent som Konvensjonen om bevaring av europeisk villflora og fauna og naturlige habitater, er en internasjonal avtale designet for å beskytte og bevare det europeiske naturlige miljøet. Norge er en av de mange signaturlandene til konvensjonen.
I brevet til Miljødirektoratet er blant annet NOAH som kopimottaker blant mottakerne, i tillegg til Norges faste representasjon til Europarådet.
NOAH klaget
Veterinær og leder Siri Martinsen i NOAH, for dyrs rettigheter, bekrefter overfor Fauna at de har laget til Bernkonvensjonen. Tre privatpersoner sendte først klagen: Margareth Konst, Ragnhild Sollund og Stefanie Reinhardt.
– De tre privatpersonene sendte inn klage først, og derfor valgte NOAH å også sende inn klage for å kunne være del av prosessen. Dette var i 2022, før rettsprosessen var ferdig. NOAH følger opp prosessen, sammen med de tre andre, og skal sende inn oppdatert informasjon til prosessen nå ila få uker.
Martinsen opplyser at klagen fokuserer på Norges ulvepolitikk, og sonepolitikken – hvor bare 5 prosent er ulveareal og bestandsmål som brukes som maksimumsmål.
– Sonepolitikken er ikke er i tråd med konvensjonen. Vi har fått beskjed om at klagen blir behandlet ila året, sier Siri Martinsen til Fauna.
