Du ser bare én av sakene
Denne artikkelen er bare én del av dekningen. Som abonnent får du tilgang til alle sakene på fauna.no.
Allerede abonnent? Logg inn
Hardangerfjorden, en av Norges mest kjente fjorder, er i fare for eutrofiering, ifølge en rapport fra Statsforvalteren i Vestland.
Eutrofiering er en prosess der et vannlegeme mottar for mye næringsstoffer, som nitrogen og fosfor, noe som fører til overdreven vekst av alger og andre planter. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for det marine livet i fjorden, da det kan føre til oksygenmangel i vannet.
Rapporten fra Statsforvalteren i Vestland peker på flere bekymringsfulle tegn på eutrofiering i Hardangerfjorden. For det første har det vært en økning i mengden trådalger, også kjent som lurv, noe som kan være et tegn på eutrofieringseffekter i kystvann. For det andre har oksygennivået i bunnvannet begynt å peke i feil retning, noe som kan indikere at det marine livet i fjorden er under stress.
Miljødirektoratet, som overvåker miljøtilstanden i kystvann gjennom sitt Økokyst-program, har også merket seg disse bekymringene. De har nylig mottatt rapporter med 2022-data som viser en svak tendens til negativ utvikling på enkelte stasjoner. Imidlertid er det for tidlig å si om dette er en trend eller ikke, og Miljødirektoratet planlegger å gjennomføre mer grundige analyser i 2024.
STØTT FAUNA.NO
Vil du være med og styrke Fauna.no?
Enten du følger Fauna.no ofte eller bare stikker innom av og til, kan du støtte arbeidet vårt. Fauna.no skal være på naturens og faunaens parti, løfte fram det som trues, stille kritiske spørsmål og gi plass til saker som ellers lett blir oversett.
Du bestemmer selv hvor mye du vil bidra med.
Åpne Vipps og søk etter 658029.
Søk 658029 i Vipps
Skann med Vipps
Velg beløpet selv
Frivillig engangsstøtte – ingen abonnement eller binding.
I mellomtiden tar både Miljødirektoratet og Statsforvalteren i Vestland skritt for å adressere problemet. Miljødirektoratet planlegger en tilsynsaksjon rettet mot landbaserte akvakulturanlegg for å få mer kunnskap om renseeffekter og utslippsmengder. Dette vil også gjelde for anleggene med utslipp til Hardangerfjorden. I tillegg har Statsforvalteren i Vestland nylig lyst ut et oppdrag om ytterligere overvåking i fjordsystemet for en treårs periode, som Miljødirektoratet vil bidra til å finansiere
1.Det er viktig å merke seg at mens disse tiltakene er et skritt i riktig retning, er det fortsatt mye som gjenstår å gjøre for å sikre helsen til Hardangerfjorden. Det vil være nødvendig med fortsatt overvåking og forskning for å forstå omfanget av problemet og utvikle effektive løsninger.
Dette er Økokyst
Økokyst er et overvåkingsprogram med omkring 250 stasjoner spredt langs kysten. Programmet er en del av den nasjonale basisovervåkingen av miljøtilstanden i kystvann, ifølge Miljødirektoratet:
Det tas prøver av alger (tang og tare) og sent bevegelige dyr som lever på hardbunn i fjæresonen, ålegras, dyr som lever på og i bløtbunn, planteplankton og noen få steder dyreplankton, fremmede arter, næringsstoffer, oksygen, organisk karbon, karbon, partikler, siktedyp, temperatur og saltholdighet.
Resultatene sammenstilles og gir informasjon om utviklingen av vannkvaliteten langs kysten og bidrar med data inn i den samlede oversikten over hvordan det ellers står til med økosystemene i kystområdene våre.
Økokyst-rapportene har tabeller som viser økologisk tilstand i de enkelte vannforekomstene som har overvåkingsstasjoner, men disse må brukes med visshet om at det er basert på kun få stasjoner og få overvåkingsparametere. De er kun ment brukt til å følge utviklingen på spesifikke overvåkings-stasjoner og ikke hele vannforekomsten.
Den reelle tilstandsklassifiseringen finner man kun ved å gå inn i Vann-nett, som er det nasjonale verktøyet som beregner økologisk tilstand i kystvann og ferskvann. Dette er basert på alle tilgjengelige overvåkingsdata, inkludert Økokyst-data.
