Nye funn avslører spekkhoggernes hemmelige diett langs Norges kyst. Forskere har nå merket to av disse majestetiske rovdyrene for å følge med på deres vandringsruter og kosthold.
En solskinsdag sent i april, legger havforskerne fra kai i Skånevik med en småbåt. Etter flere dagers søk, lykkes de endelig i å merke to spekkhoggere, en hann og en hunn, med satellittmerker. Dette vil ikke bare avsløre deres vandringsruter, men også gi innsikt i deres uvanlige diett.
Spekkhoggere, som hører til flokken kalt 280s, har vist seg å ha en diett som inkluderer niser og sel, i motsetning til deres artsfrender som hovedsakelig fôrer på fisk. Dette har vekket stor interesse blant forskere, som nå håper å lære mer om hvordan denne dietten påvirker deres helse og overlevelse.
På tvers av institusjoner
Merkingen og innsamlingen av biopsiprøver er et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, UiT Norges arktiske universitet, og Norwegian Orca Survey. Disse prøvene vil bli analysert for å undersøke nivået av miljøgifter i spekkhoggerne, som kan gi viktig informasjon om risikoene ved å spise toppredatorer i næringskjeden.
– Mange miljøgifter sitter i fettet – og det er også fett ungene får i seg når de dier fra mor. Dette er derfor en dårlig kombinasjon og en dårlig start på livet for kalvene, forklarer UiT-forsker Audun Rikardsen.
Vandring langs kysten
Tidlige data fra satellittmerkene viser at spekkhoggerne beveger seg raskt og dekker store avstander langs kysten. Dette antyder at de er på konstant jakt etter bytte, og at de kan overraske sine byttedyr ved å dukke opp uventet steder.
Forskerne håper at denne studien vil bidra til å beskytte spekkhoggerne og deres habitat ved å identifisere viktige områder for deres overlevelse, som kan bli vernet mot menneskelig aktivitet.
– Med satellittmerke kan vi også identifisere steder som er viktige for disse dyrene når de holder seg i områder der vi ikke kan se dem. Dette er svært viktige data som myndighetene senere kan bruke som grunnlag for bedre vern av enkelte områder for forstyrrende menneskelig aktivitet, sier Rikardsen.
Les hele saken hos Havforskningsinstituttet.
