Forskere fra Havforskningsinstituttet, UiT Norges arktiske universitet, og University of St. Andrews kan ha funnet en løsning på problemet med spekkhogger og knølhval som forsyner seg av fangsten i nota til fiskebåter.
En uønsket bivirkning er at spekkhogger og knølhval noen ganger ender opp fanget i nota, noe som både kan skade dyrene og resultere i ødelagt fiskeutstyr. Nå har forskerne funnet lyder som disse hvalene synes er ubehagelige, noe som kan holde dem på avstand fra fiskebåtene.
Forsker Maria Tenningen ved Havforskningsinstituttet (HI) forklarer at spekkhogger og knølhval tiltrekkes av fiskebåtene over store områder, både i åpent hav og inne i enkelte fjorder. Hvalene bruker ofte snurpenoter som en enkel måte å få tak i mat på. Dette har ført til at i gjennomsnitt 7 knølhvaler og 11 spekkhoggere årlig fanges i norske sildenøter.
– Det er ikke så enkelt å holde en sulten knølhval på 30 tonn eller en smart spekkhogger på over fem tonn unna nota til en fiskebåt, sier Tenningen.
Lyd kan være løsningen
Forskerne har siden 2021 kartlagt og testet metoder for å redusere sammentreff mellom fiskeri og hval. De nye forsøkene viser at lyd kan være løsningen for spekkhogger og knølhval på dette området. Ved hjelp av en metode utviklet av de skotske forskerne og Genuswave AS, har de funnet lyder som er ubehagelige for spekkhogger og knølhval, men som ikke kan skade hørselen til dyrene, melder Havforskningsinstituttet.
For å teste metoden dro forskerne ut i felt under vinterfisket etter norsk vårgytende sild i fjordene i Troms. Deanna Leonard, tekniker ved HI, forklarer at antall observasjoner av spekkhoggere i overflaten ble redusert med 85 prosent under avspilling av lydsignalene, sammenlignet med før avspilling. Imidlertid returnerte spekkhoggerne raskt til området når lyden ble stoppet, noe som tyder på at dyrene ikke ble permanent skremt bort.
Forskningen fortsetter nå for å se om denne metoden også kan brukes for å holde knølhvaler unna, da disse hører på et lavere frekvensområde enn spekkhoggere. Arbeidet er beskrevet i masteroppgaven til Elida Langstein fra UiT Norges arktiske universitet.
