Tre GPS-merkede jerver i Nord-Gudbrandsdalen følges tett i sommer. Forskerne vil vite nøyaktig hvor mange sauer de dreper – og hvorfor noen jerver dreper langt flere enn andre.
Tirsdag 16. juni startet en intensiv overvåking av jerv i kommunene Lesja og Dovre i Nord-Gudbrandsdalen. Tre GPS-merkede jerver – to hanner og ei tispe – skal følges tett gjennom beitesesongen fra midten av juni til september, i et prosjekt på oppdrag fra Miljødirektoratet.
GPS-halsbåndet sender posisjon hvert 20. minutt. Når en jerv bruker mer enn tjue minutter på ett sted, eller besøker det samme stedet to ganger, regnes det som et mulig byttedyr. Disse punktene – kalt klustere – kontrolleres av feltpersonell så raskt som mulig, til fots.
– Vi skal kontrollere alle punkter der vi mistenker at det ligger et byttedyr eller åtsel. Målet er å tallfeste hvor mange sau jervene dreper og finne ut hva som forklarer variasjon mellom individer, sier John Odden, prosjektleder hos Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Krevende terreng og raske dyr
Arbeidet er ikke enkelt. Jervene opererer i veiløst fjellterreng og dekker store arealer raskt. Det gjør det krevende å holde tritt – i bokstavelig forstand.
– Dette er svært krevende arbeid da dette er områder uten vei, og jerven beveger seg raskt over store områder. I tillegg deler jerven raskt opp byttedyrene og gjemmer dem på ulike steder i fjellet, forklarer Odden.
Hvert av de tre jervene følges intensivt i minimum seks uker, og periodene spres utover hele beitesesongen. Prosjektet heter «Jerv som predator på småfe i Nord-Gudbrandsdalen» og er et samarbeid mellom NINA, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og kommunene Skjåk, Lom, Vågå, Lesja og deler av Dovre.
Mer enn bare jervesporing
Prosjektet strekker seg lengre enn GPS-punkter og kadaversøk. Ti sauebesetninger i området følges ekstra tett, med sporingsenheter på sauene og fokus på hvilke faktorer som påvirker tap og produksjon. NIBIO ser også på den historiske utviklingen i beitenæringen og kartlegger lokale erfaringer med tapsreduserende tiltak.
– Før fjellsending har vi gjort hold- og jurvurdering av søyer, sjekka parasittstatus hos lam og bøndene har sørget for å veie alle lam. Målet er ikke å kontrollere, men å dokumentere sauedrifta og all kunnskap og erfaring som beitebrukerne har, sier Inger Hansen, forsker hos NIBIO.
Feltarbeidet gjennomføres i nært samarbeid med lokale beitebrukere og Statens naturoppsyn (SNO), og lagsammensetningen gjenspeiler dette: feltmannskapet består av ansatte fra NINA og SNO samt beitebrukere fra området.
Statsrådene tok turen
Den politiske interessen for prosjektet er ikke fraværende. 9. juni besøkte klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen én av de ti fokusbesetningene. De fikk en gjennomgang av prosjektet og hørte beitebrukernes erfaringer med sauedrift i et område der jerven er en fast del av bildet.
Resultatene fra beitesesongen 2026 vil gi et mer presist bilde av hvor mye sau jerven faktisk tar – og forhåpentlig også av hvorfor noen individer dreper langt mer enn andre. Det er et spørsmål som lenge har engasjert både forskere og bønder i Nord-Gudbrandsdalen.
