Den 14. juni i år dokumenterte Statens naturoppsyn et skadd lam i Folldal i Innlandet — skadet av kongeørn. Det var første gang i år at rovvilt hadde gjort påvist skade på dyr fra Marsjødrifta beitelag.
Fire dager etter at skaden ble oppdaget, sendte beitelaget en skriftlig søknad om tillatelse til skadefelling av kongeørn. Statsforvalteren i Innlandet hadde allerede gitt muntlig avslag dagen etter SNOs befaring. Brevet datert 23. juni er den formelle skriftliggjøringen av det vedtaket.
Omtrent 1500 sau og lam beiter i Marsjødriftas utmarksområder i Folldal. Til tross for at statsforvalteren vurderer beitemarka som viktig og skadepotensialet som reelt — blant annet fordi minst to kongeørn er observert i området — er én dokumentert skade ikke tilstrekkelig til å utløse fellingsloven.
Statsforvalteren peker på at kongeørn er en krevende art å rette skadefelling mot. Arten er mobil og kan bevege seg over store avstander, og det er derfor stor risiko for å felle hekkende voksne individer med egg eller reirunger — individer som ikke nødvendigvis er de som har gjort skade. Ifølge vedtaket er det gjort 11 dokumenterte skader på sau og lam forårsaket av kongeørn i hele Innlandet så langt i år.
Regelverket setter listen høyt
Skadefelling av rovvilt er hjemlet i naturmangfoldloven og rovviltforskriften, og er ment å rette seg mot konkrete skadegjørende individer. Det er en forutsetning at skadene er vesentlige, og at vanlig tilsyn med beitedyrene ikke er tilstrekkelig som forebyggende tiltak.
I dette tilfellet konkluderer statsforvalteren med at situasjonen — én bekreftet skade, et normalt skadepotensial og mulighet for ordinært tilsyn — ikke oppfyller vilkårene. Det mest hensiktsmessige tiltaket nå er etter forvaltningens syn å opprettholde normalt tilsyn med beitedyra.
