Statsforvalteren avslår en søknad om å felle kongeørn etter tap av lam i Selbu
Selbu kommune ba om å få felle en kongeørn etter at et lam ble dokumentert drept i Heståsen-området, men Statsforvalteren i Trøndelag sier nei fordi skaden ikke anses som vesentlig og det er stor usikkerhet rundt om felling vil ramme riktig fugl.
Søknad etter dokumentert lammetap
Selbu kommune søkte 11. juni 2026 klokken 09.43 om tillatelse til å felle en kongeørn i deler av kommunen, på vegne av skadefellingssamarbeidet i søndre del av Trøndelag ved Holtålen kommune. Bakgrunnen var et lam fra Hersjø–Kråssådal beitelag som ble dokumentert drept av kongeørn, med antatt skadedato 9. juni 2026. Avslaget ble formidlet muntlig til Selbu kommune ved Marit Kjøsnes Renå 12. juni 2026 klokken 12.32.
Strenge vilkår for skadefelling av kongeørn
Vedtaket bygger på naturmangfoldloven paragraf 18 og 77 og rovviltforskriften paragraf 12, som åpner for skadefelling av enkeltindivider av kongeørn når fuglen volder vesentlig skade på bufe eller tamrein. Statsforvalteren understreker at forskriften bare gir rom for felling for å stoppe en pågående skadesituasjon, ikke for å hindre mulige framtidige tap.
I vurderingen legges det vekt på at fellingstillatelse må rettes mot et bestemt individ som er ansvarlig for skaden, og at dette vilkåret er særlig krevende å oppfylle for kongeørn. Til forskjell fra flere andre rovviltarter opptrer kongeørn ofte mer spredt i tid og rom som skadevolder, og skader kan i større grad forebygges med andre tiltak.
Usikkerhet om skadegjørende individ
Statsforvalteren peker på at det i praksis er svært vanskelig å identifisere akkurat den ørnen som har tatt lammet. Selv om en kongeørn observeres på et kadaver, gir det ingen sikkerhet for at det er den samme fuglen som stod bak selve angrepet.
Erfaringer fra satellittmerking av kongeørn i Finnmark og på Fosen viser at unge og ikke-territorielle fugler kan streife over store områder. Dermed finnes det ingen garanti for at en ørn som eventuelt felles i området, er den som faktisk har forårsaket skaden på lammet i Hersjø–Kråssådal beitelag. Statsforvalteren vurderer det som lite sannsynlig at felling av én ørn vil redusere risikoen for nye angrep fra kongeørn i området.
Ett lam gir ikke grunnlag for felling
I retningslinjene som brukes ved skadefelling, er det slått fast at skadeomfanget må være vesentlig. På tidspunktet søknaden ble sendt inn, var det registrert ett lam drept av kongeørn i det aktuelle området, med antatt skadedato 9. juni 2026.
Statsforvalteren konkluderer med at dette ikke tilfredsstiller kravet til vesentlig skade i rovviltforskriften paragraf 12, og at vilkårene for å gi skadefellingstillatelse derfor ikke er oppfylt. Det gis ikke rom for fellingstillatelse som kun skal forebygge mulige framtidige tap i samme beitelag eller nærliggende områder.
Kongeørnbestanden vurderes som stabil
I vedtaket går Statsforvalteren gjennom de overordnede prinsippene i naturmangfoldloven, som slår fast at naturens mangfold skal tas vare på gjennom bærekraftig bruk og vern, samtidig som det skal gi grunnlag for menneskelig aktivitet og andre samfunnsinteresser. Det vises til målet om levedyktige bestander og geografisk differensiert rovviltforvaltning, der ulike hensyn skal vektlegges forskjellig i ulike områder.
Som kunnskapsgrunnlag viser Statsforvalteren til Rovdatas NINA-rapport 2628, som anslår at Norge hadde mellom 919 og 1017 okkuperte kongeørnterritorier i perioden 2020–2024, omtrent på samme nivå som i perioden 2015–2019. I Trøndelag er antallet territorier estimert til 163 i perioden 2020–2024, mot 155 i 2015–2019, noe som samlet peker mot en stabil bestand. Resultater fra 12 intensivt overvåkede områder i perioden 2015–2025 viser også en relativt stabil bestand, men med mindre ungeproduksjon per territorium.
Statsforvalteren vurderer kunnskapsgrunnlaget som godt nok til å fatte vedtak, og legger begrenset vekt på føre-var-prinsippet i denne saken, samtidig som det presiseres at kongeørn fortsatt må forvaltes med varsomhet. Det slås fast at felling av ett individ ikke vil true artens overlevelse eller genetiske mangfold, verken på landsbasis eller i Trøndelag.
Konklusjon og klagemulighet
Samlet mener Statsforvalteren at vilkårene i rovviltforskriften paragraf 12 ikke er oppfylt, verken når det gjelder identifisering av skadegjørende individ eller omfanget av skader. Søknaden fra Selbu kommune om skadefelling av kongeørn i deler av kommunen blir derfor avslått.
