Det står respekt av Arbeiderpartiet at partiet ikke hang se på det helt unødvendige forslaget i Innlandet fylkesting. I en sak der symbolpolitikken lå snublende nær, valgte Ap å holde fast ved noe grunnleggende: rovdyrforvaltning skal bygge på faglige rammer, ikke på behovet for å sende et politisk signal.
Kommentert: Thor-Ivar Guldberg | redaktør fauna.no
Senterpartiet fikk med seg Høyre, Frp, SV, MDG, PP, Rødt, Venstre, INP og KrF på at konsekvensene for gaupeforvaltningen i region 3 må vurderes på nytt når Gran går til Akershus i 2028. Gran inngår i dag i forvaltningsområdet for gaupe i Oppland-regionen, men det gjør ikke forslaget mer nødvendig.
Problemet er at utspillet gir inntrykk av at fylkesgrenser og rovviltforvaltning er det samme. Det er de ikke. Rovdyrforvaltningen er organisert i rovviltregioner og bygger på geografisk differensiering – ikke på de til enhver tid gjeldende fylkesgrensene. Det blir derfor misvisende å fremstille Grans fylkesskifte som om selve grunnlaget for gaupeforvaltningen i region 3 er dramatisk endret. Isolert sett kan Gran fint forsette i den rovviltregionen de allerede tilhører, uavhengig av om det finnes et fylke som heter Innlandet. Hva ville vel ikke skjedd dersom FrP og Høyre fikk gjennomslag for sin ide om et Norge uten fylker. Hvor skulle Gran overføres til da?
Det blir ikke færre gauper på Østlandet fordi Gran skifter fylke. Det blir heller ikke færre familiegrupper av at en strek på det administrative kartet flyttes. Gaupa forholder seg ikke til fylkeskommunale vedtak.
Utspillet framstår derfor først og fremst som et signal rettet mot opinionen i et fylke med sterke jaktinteresser og høyt konfliktnivå i rovdyrdebattenm, selv om også et stort flertall i Innlandet vil ha rovdyrene rundt seg. At Senterpartiet forfekter noe annet, er kjent. Når man vet at det nesten ikke er mulig å overleve som politiker i Innlandet, med en stor jegerbefolkning, er det spesielt plausibelt at Ap ikke ville være med på unødvendighetens vedtak.
Det mest påfallende er hvor mange partier som lot seg rive med. Når partier så ulike som SV og Frp samler seg om et forslag som knapt endrer noe i naturen, sier det noe om hvilken symbolkraft rovdyrspørsmålet fortsatt har. Da er det desto viktigere at noen holder hodet kaldt.
Det gjorde Arbeiderpartiet. I en sak der mange tydeligvis mente det var politisk lønnsomt å støtte kravet, valgte Ap å stå utenfor. Det er mer enn taktikk. Det er ryddighet.
Innlandet trenger en rovdyrdebatt som skiller mellom biologisk virkelighet og administrativ retorikk. Når den forskjellen ønskes visket ut, får vi mer politisk støy enn faktisk forvaltning – og det gagner verken beitenæringa, lokalsamfunnene eller tilliten til rovviltpolitikken.
At Senterpartiet fremstiller vedtaket som et «gjennomslag» på Facebook er ikke noe annet en en politisk bløff, fordi det ikke vil få noen konsekvense verken i den ene eller den andre retningen. Men så er det kanskje det som er Senterpartiets politikk.