– De fleste prøvene er svært lave, og langt under den generelle grenseverdien på 600 Bq/kg. De høyeste nivåene har vært rundt 2500q/kg i år. Dette er fra de kjente berørte områdene etter Tsjernobylulykken. Bare rundt 20 prosent er over 600 Bq/kg som er den generelle grensen for mat.
Det sier seniorrådgiver og veterinær Torild Agnalt Østmo i Mattilsynet til fauna.no. Hun jobber ved Mattilsynets hovedkontor i avdeling for regelverk og kontroll, seksjonen for kjemisk mattrygghet.
– Det blir stadig lavere nivå av radioaktivitet i reinkjøtt. Vi ser en positiv utvikling i nivåene i reinkjøtt. Vi har målt 1430 kjøttprøver fra tamrein de siste seks årene, sier Østmo til fauna.no.
Prøvene blir tatt ut på slakteri og dekker de fleste reinbeitedistriktene i landet, viser Mattilsynets overvåkningsprogram for radioaktivitet i kjøtt. Og de tar ut flest prøver fra de områdene som ble mest berørt av Tsjernobylulykken. For eksempel høyfjellsområdene i Innlandet og i Trøndelag og syd i Nordland.
– Vi tar også ut prøver fra de andre områdene og vi ser at nivåene ligger langt under grenseverdiene. Stikkprøver som tas ut fra butikk viser også veldig lave verdier.
Har sluttet med det
Tidligere ble det gjennomført målinger på levende dyr i flokker i områder som var mer forurenset av radioaktivitet. Målet var å vurdere om de var mulige å slakte uten å kassere skrotten.
– Dette er det ikke lenger behov for, og vi har sluttet med det av dyrevelferdsmessige årsaker, sier hun.
Østmo opplyser at grenseverdiene for reinkjøtt, vilt og innlandsfisk har vært på 3000 Bq/kg siden 1994. Rett etter Tsjernobyl ulykken var grenseverdiene satt til 6000 Bq/kg, for å berge reindriftsnæringen.
Laget kompensasjonsordning
– Da ble det laget en del kompenasjonsordninger for de som spiste svært mye reinkjøtt. De fikk tilskudd for å kjøpe kjøtt fra mindre berørte områder. De fikk også mulighet til å måle matreinen levende før slakting, slik at de kunne velge de dyrene med lavest nivå.
Østmo forteller at slaktetidspunktet ble justert slik at færre tamrein ble slaktet i perioder når reinen spiser lav, som den gangen var den største kilden til cesium.
– De høyest nivåene får vi nå i år med mye sopp, og det påvirker variasjonen mellom år. Det har ikke vært overskridelser av grenseverdiene på reinkjøtt disse årene, og heller ikke vært kassert reinkjøtt på mange år.
Veterinær Torild Agnalt Østmo i Mattilsynet opplyser at villrein er ikke er inkludert i deres program, men villreinen påvirkes på samme måte. Det er Norsk institutt for naturforskning som har ansvaret for å overvåke villrein på dette området.
Tamrein i Nordland. Foto: Statsforvalteren i Nordland.
Rammet Midt- og Sør-Norge
Forsker Runhild Gjelsvik ved avdeling for strålevern og miljø i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet opplyser til fauna.no at Tsjernobyl-ulykken i 1986 førte radioaktivt nedfall over deler av Midt- og Sør-Norge.
– Flere radioaktive stoffer ble transportert med luftmassene til Norge og falt ned på bakken, spesielt i de områdene hvor det regnet da den radioaktive skyen passerte. Det radioaktive stoffet cesium-137 har hatt størst konsekvens for Norge, siden dette stoffet brytes ned sakte og er fortsatt tilstede i naturen. Stoffets fysiske egenskaper gjør at det tar cirka 30 år før mengden er halvert.
Hun opplyser at direktoratet, sammen med Norsk institutt for naturforskning, årlig overvåker nivåene av cesium-137 i utvalgte villreinområder i Norge. Villreinområdene som overvåkes er Rondane Nord, Snøhetta, Hardangervidda, Reinheimen-Breheimen og Setesdal Ryfylke.
– Resultatene fra innsamlet kjøttprøver fra jaktsesongen 2023 er nå til analyse. Resultatene fra overvåkning av radioaktivt cesium fra de fem villreinområdene i 2022 viste høyeste nivå i villrein fra Rondane Nord og Snøhetta med gjennomsnittlig innhold på henholdsvis 607 og 453 Becquerel per kilo (Bq/kg) våtvekt muskel. Dette er høyere enn i 2021, men vesentlig lavere enn i 2018 hvor gjennomsnittet for Rondane nord og Snøhetta var på 1301 og 738 Bq/kg våtvekt. Til sammenligning var nivåene i 2018 over fem ganger høyere enn året før.
Hun forklarer at lav fikk et høyt innhold av radioaktivt cesium etter ulykken i 86, siden lav tar opp næringsstoffene sin direkte fra lufta. Fordi lav er primærføden til villrein på vinterstid, førte dette til høye nivåer i reinsdyr om vinteren sammenlignet med høsten hvor føden består primært av ulike beiteplanter.
(saken forsetter under bildet)
– Nå er den forurensede laven beitet ned og de store sesongmessige forskjellene borte. Nivåene av radioaktivt cesium i villrein gikk raskt nedover de første årene, men de siste ti årene har nedgangen gått saktere siden radioaktiv forurensing som finnes i jorda fortsatt tas opp av sopp og planter. Sopp kan inneholde 10-1000 ganger mer radioaktiv cesium enn gress og urter, og bidrar slik til høyere innhold i dyr som spiser sopp, sier forsker Runhild Gjelsvik til fauna.no.
De stor variasjonene mellom år, og de høye nivåene i 2018, skyldes mest sannsynlig mer sopp i beiteområdene dette året, opplyser hun.
– En annen faktor er at ulike beiteplanter tar opp varierende mengde radioaktivitet fra jord. Siden tilgangen på forskjellige beiteplanter kan endres fra år til år, vil dette påvirke nivåene i villrein, sier Gjelsvik.
