Metanmålinger i Norge gir grunn til bekymring.
Alarmerende høye konsentrasjoner av metan i atmosfæren gir behov for dypere kutt i utslipp av andre klimagasser for å nå målene i Parisavtalen.
Rekordhøye konsentrasjoner av metan ble målt både på Zeppelinobservatoriet på Svalbard og Birkenesobservatoriet i Agder i 2022.
– Den pågående økningen av metan i atmosfæren setter oppnåelse av klimamålene i Parisavtalen i fare. Utviklingen er skremmende fordi metan er en kraftig klimagass. Desto større konsentrasjoner av metan i atmosfæren, desto mer og dypere må vi kutte i de andre klimagassene, som CO2 og lystgass, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Årsaker til metanøkningen
Hovedårsaken til den kraftige økningen i metan er relatert til økt mikrobiotisk aktivitet i tropiske våtmarksområder, ifølge den nye klimagassrapporten fra Nilu. Dette er spesielt bekymringsfullt, da det er vanskeligere å gjøre noe med naturlige utslippskilder enn de menneskeskapte, heter det.
Selvforsterkende klimaendringer
Metanutslipp fra våtmark kan gi forsterkende tilbakekoplingsmekanismer, noe som betyr at en endring i klimasystemet medfører en annen endring som igjen forsterker den opprinnelige endringen. Forskere antar at varmere temperaturer kan øke den mikrobiotiske aktiviteten i våtmark, noe som også fører til økte metanutslipp.
Nord Stream
Metanutsleppet fra Nord Stream utgjorde bare 0,01-0,03 prosent av de globale årlige menneskeskapte metanutsleppene. Til sammenligning er de menneskeskapte globale utslippene av metan fra landbruk alene på omtrent 560.000 tonn, og utslipp fra naturlige prosesser i våtmark på om lag 400.000, daglig.
Parisavtalen i fare
Den kraftige økningen i metan de siste årene er dårlig nytt for arbeidet med å begrense de skadelige virkningene av global oppvarming og fortsatt nå målene i Parisavtalen. Over hundre land har inngått det såkalte metanløftet om å redusere de menneskeskapte metanutsleppene med 30 prosent innen 2030, sammenlignet med 2020-nivå.
Illustrasjonen i denne saken viser metanskyen over Norge: Nilu modellerte luftstrømmene over utslippsområdet fra Nord Stream-lekkasjen og brukte denne informasjonen, kombinert med observasjoner fra Birkenes og nærliggende målestasjoner til å estimere størrelsesordenen på lekkasjen og til å forutsi hvordan skyen av metangass beveget seg over Nord-Europa.
Les mer om saken hos Miljødirektoratet.