De seks toneangivende organisasjonene innen vern av rovdyr i Norge, har i sin henvendelse til regjeringa satt fram seks punkter med krav til framtidig norsk rovdyrforvaltning.
- Organisasjonene krever grunnleggende endringer i rovviltforvaltningen
- Dette er rovdyrbrevet til klima- og miljøministeren
- Dette er detaljene i de seks rovdyrkravene
Dette er punktene, som vi gjengir slik de er mottatt i departementene:
«SEKS PUNKTER OM NORSK ROVVILTFORVALTNING
1. Bestandsmålene til de store rovdyrene må defineres som minimumsmål
Et bestandsmål er et begrep brukt av biologer om et mål på minimumsnivået til bestandens størrelse slik at arten verken blir utryddet eller havner på rødlista for truede arter. Norge er i dag det eneste landet i Europa som har et maksimumstak på bestander av store rovdyr, til tross for at alle de fire artene av store rovdyr står på Norsk rødliste for arter som kritisk eller sterkt truet. Jerv er også en norsk ansvarsart på linje med villrein og villaks. I 2004 vedtok Stortinget bestandsmålene nettopp som minimumsmål.
2. Minimumsmålene må være høyere enn de er i dag
Norske myndigheter må gjennomføre faglig uavhengige utredninger av hva som utgjør levedyktige bestander av de fire store rovdyrene i Norge. Bestandene av de fire store rovdyrene må bli minst så store at artene kan oppfylle sin rolle som nøkkelarter i norske økosystemer, og de må være genetisk levedyktige. Det skal være et mål å få artene bort fra status som truet, i tråd med krav etter Naturavtalen.
3. Rovviltnemndene må revurderes, og rovviltforvaltning må være kunnskapsbasert
For å sikre en faglig forsvarlig og kunnskapsbasert forvaltning av de store rovdyrene må de regionale rovviltnemndene revurderes og endres. I samsvar med evalueringsrapport fra NINA (2016) må alle relevante interessenter være representert, og det må legges større vekt på biologisk kunnskap i forvaltningen. Den politiserte forvaltningen har skjerpet konfliktene, svekket livsbetingelsene for rovviltbestander, og medført at omfattende skyting av de store rovdyrene er blitt en normal praksis. Det er viktig at alle eventuelle forvaltningsunntak fra vernet av rovdyr er basert på solide, biologiske og økologiske vurderinger. Forvaltningens rolle skal være å finne kompromisser som ivaretar og balanserer hensynet til både rovdyr og andre interesser, og innta en forsonende og konfliktdempende rolle i samfunnsdebatten.
4. Soneforvaltning må legge til rette for levedyktige bestander av rovdyr og sunne økosystemer
Den såkalt geografisk differensierte forvaltningen, eller soneforvaltningen, må ta utgangspunkt i rovdyrenes naturlige leve- og utbredelsesområder og være et positivt tiltak for å sikre levedyktige bestander av de store rovdyrene i Norge. Områder som er prioritert til rovdyr må utvides slik at disse er i samsvar med dyrenes habitatbruk og at de sikrer korridorer mellom bestandene, i tråd med anbefalinger fra NINA (2016) og andre relevante forskningsrapporter. Det skal ikke være nulltoleranse for rovdyrene utenfor disse rovdyrprioriterte områdene, og man skal prioritere ikke-dødelige tiltak også der. Reduksjon av rovdyrområder uten at det foreligger godt utredet kunnskapsgrunnlag for det, må unngås. Leveområdene til de fire store rovdyrene må bli minst så store at artene kan oppfylle sin rolle som nøkkelarter i norske økosystemer, i tråd med FNs Naturavtale. Og de må være store nok og økologisk funksjonelle slik at vedtatte bestandsmål faktisk kan oppnås. I tillegg bør det settes i gang en prøveordning som sikrer mer intakte nasjonalparker som inneholder representativ norsk fauna – inkludert store rovdyr.
5. Forvaltningsplaner må ha et sentralt fokus på ikke-dødelige tiltak som fremmer sameksistens
Regjeringen må utarbeide klare retningslinjer for forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT) ved å prioritere ikke-dødelige løsninger framfor skyting, i tråd med Naturavtalens mål 4. Informasjonstiltak er ifølge rapport fra NINA og NIBIO (2020) lite brukt, og dette må rettes opp i. Utvalg av tiltak må være basert på nyeste oppdatert kunnskapsgrunnlag. Størstedelen av statlige tilskudd bør gis til ikke-dødelige, forebyggende og konfliktdempende tiltak som er rettet mot å fremme sameksistens mellom de store rovdyrene og mennesker. Regional rovviltforvaltning må ta utgangspunkt i disse retningslinjene og ha en plan om tiltak for sameksistens og reell konfliktdemping for alle parter, også sett i forhold til de interessene vi representerer.
6. Kongeørn og havørn må tas ut av diskusjonene om rovviltforvaltning
All kunnskap viser at havørn ikke utgjør noen trussel overhodet mot tamdyr, og at kongeørn står for en helt marginal andel av dødelighet – hovedsakelig knyttet til enkelte ørneindivider. Kongeørn og havørn må derfor tas ut av diskusjonene om rovviltforvaltning.»