Vil redusere slakting av jerveunger

Miljøvernminister Tine Sundtoft ønsker å redusere slakting av jerveunger, såkalt hiuttak. Lenge har denne formen for nedslakting av jerveunger vært sett på som utetisk, og det er Statens naturoppsyn som i mange år har hatt denne oppgaven. I stedet vil hun satse på lisensjakt, kunstig lys og bruk av snøskuter, der vanlige jegere gjør jobben.

Det var i en tale til Norges jeger- og fiskeforbund på Otta den 2. november 2015 at miljøvernminister Tine Sundtoft lanserte sin nye politikk, et prøveprosjekt som skal gå over tre år.

Vil redusere ekstraordinære uttak

– Det er et mål for meg i rovviltpolitikken å redusere ekstraordinære uttak av jerv. Altså hiuttak. Lisensfelling der vanlige jegere deltar, skal være hovedvirkemiddelet, sa Sundtoft som mener at flere jegere må motiveres til å delta i lisensfelling av jerv. For henne er det viktig at lisensfelling gjøres mest mulig lik vanlig jakt. Det må bli attraktivt og interessant å være med på slik felling.

Satser på motivasjonskurs

– For å få til dette, er motivasjonskurs viktig. Her gjør Norges jeger- og fiskerforbund – sammen med flere andre aktører – en uvurderlig innsats. Dere arrangerer kurs, og dere henter inn høyt kompetente personer til å undervise. Stortinget har vedtatt at vi skal ta vare på både beitedyr og rovdyr. Det er krevende, – ja, nesten umulig – å forene disse to hensynene på en måte som skaper ro i rovviltpolitikken. Likevel må vi prøve. Det finnes ingen andre gode alternativ. Derfor jobber jeg kontinuerlig med å få bredest mulig aksept i rovviltarbeidet.

65 jervekull

I 2015 ble det født 65 kull med jervevalper i Norge. I 17 tilfeller er mordyr og/eller valper avlivet av Statens naturoppsyn i forbindelse med hiuttak. Det nasjonale målet er 39 kull. Etter hiuttak har vi altså en bestand som er 9 kull over målet. Så langt har man ikke lykkes godt nok med lisensfelling av jerv. Resultatet er for mange ekstraordinære hiuttak.

Effektiv lisensfelling

– På bakgrunn av ønsker og innspill har jeg tatt noen grep for å legge bedre til rette for en effektiv lisensfelling av jerv. Jeg har åpnet for utprøving av nye virkemidler i flere områder. Disse er i Finnmark, Troms, Nordland, Sogn og Fjordane, to områder i Nord-Trøndelag og i Oppland. Virkemidler som skal prøves ut er bruk av kunstig lys ved åtejakt og elektronisk overvåking av fangstbås. I tillegg er det gjort varige endringer i regelverket for motorferdsel. Det betyr at alle lisensjegere kan søke om bruk av snøskuter ved uttransportering av fangstbås, åte og åtebu, samt ved tilsyn med fangstbåsene.

Etiske dilemmaer

– Tiltakene reiser noen etiske dilemmaer. Derfor er dette i første omgang en prøveordning. Jeg har ikke noe ønske om at nye virkemidler innenfor lisensfellingen skal ende med kritikk om lite human jaktutøvelse. En god løsning er å hente inn erfaring og kunnskap gjennom praktisk utprøving i en tidsbegrenset periode. Prøveprosjektene skal pågå i tre år fra og med inneværende lisensfellingsperiode. Jeg har tro på at vi får gode resultater med dette, sa miljøvernministeren til jegerne.

– Jeg er også svært glad for det gode samarbeidet vi har med Norges jeger- og fiskerforbund. Forbundet jobber aktivt for at lisensfelling på litt sikt skal bli det reelle hovedvirkemiddelet ved bestandsregulering av jerv. Gjennom jaktkurs, motivasjonskurs og alle andre tiltak vil de rekruttere nye jegere. Arbeidet gjøres i nært samarbeid med rovviltforvaltningen.

[box style=»4″]

Hijakt på jerv

• I mange tilfeller er det profesjonelle jegere fra Statens naturoppsyn (SNO) som har hatt oppgaven med å drive med hiuttak på jerv. Målet er å redusere bestanden av jerv til et nivå som myndighetene har satt. SNO bruker offentlig innsamlede opplysninger om hienes plassering ute i naturen som utgangspunkt for hiuttaket. Dette er blant annet basert på informasjon som også naturvernere har levert myndighetene.
• På et tidspunkt når jerveungene har nådd en viss størrelse, reiser profesjonelle jegere fra SNO ut i naturen for å oppsøke jervehiene. Når det konstateres at det er jerveunger i hiet, blir hiet fysisk gravd ut for hånd. Når man har nådd inn til ungene, blir de sammen med mora avlivet på stedet.
• I følge Wikipedia er hiuttak eller hijakt en kontroversiell jaktform hvor man graver seg inn i hiet til enkelte arter av rovdyr under ynglesessongen og avliver moren og ungene. Jaktformen ble i gamledager ofte benyttet til å ta ut bjørn.
• Jakt på dyr i hiet og jakt under ynglesessongen regnes som inhumant og er egentlig forbudt i Norge. Hiuttak bryter mot denne reglen, men regnes ikke som jakt i konvensjonell betydning av ordet. I moderne tid brukes metoden i bekjempelse av rovdyr, særlig jerv, men har også vært foreslått mot bjørn. I 2012 brukte Statens Naturoppsyn 6,9 millioner kroner på å drepe 77 jerv og ti andre store rovdyr, blant annet gjennom hiuttak.

[/box]