Nesten halvparten av skudd bommer på målet: – Jakten må skjerpes, sier SNO-veteran Lars Gangås
Altfor mange bommer når de skyter på rovdyr, advarer SNOs Lars Gangås. Av 18 kontrollerte skuddplasser under fjorårets ulvejakt, resulterte kun ni i en død ulv. Nå slår han alarm om dårlig skyting og farlige situasjoner.
Ulvejakta under lupen
Lars Gangås, seniorrådgiver i Statens naturoppsyn (SNO), har lang erfaring med skuddplasskontroller, spesielt i de nordlige delene av det tidligere fylket Hedmark, et område kjent for mange rovdyrfellinger. Etter å ha analysert 18 skuddplasser fra ulvejakta sist vinter, peker han på en bekymringsfull trend: Halvparten av skuddene bommet eller førte til skadeskyting. Det melder Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk på sine nettsider.
Resultatene fra kontrollene, som dekker ulv felt innenfor ulvesona, viser at kun ni ulver ble skutt på første skuddplass. De øvrige skuddplassene besto av syv bomskudd og to tilfeller av skadeskyting.
– For mange dårlig planlagte skudd
Gangås er tydelig på hva han mener er hovedproblemet: Mange jegere tar unødvendige sjanser.
– Fasiten på spørsmålet om du har skutt på en for dårlig sjanse kommer i det øyeblikket dyret ikke dør. Hvis ikke dyret dør, har du skutt i en situasjon du ikke mestrer, sier han.
Han understreker at det er spesielt viktig under rovdyrjakt at skytterne er godt forberedt, kjenner sine egne begrensninger og har en høy terskel for å avfyre skudd. Å trene på skyting og analysere terrenget før jakten er avgjørende.
Risiko ved skadeskyting
En skadeskutt bjørn kan være livsfarlig, noe som gjør det enda viktigere med presise skudd, påpeker Gangås. Han minner om at alle skudd mot rovdyr skal meldes til Statsforvalteren, og understreker at jakt må tåle dagens lys.
– Sikker og human felling er svært viktig. Alle kan gjøre feil, men skadeskyting gir automatisk mer oppmerksomhet når det gjelder rovdyr, sier han.
Gangås er også bekymret for den økende oppmerksomheten rundt skadeskyting fra aktivister og pressen.
– SNO får alltid innsynsbegjæringer på skuddplassundersøkelsene, så vi vet at folk følger nøye med på dette, legger han til.
Bom på korte avstander
Statistikken fra Gangås viser at de fleste ulvene som ble felt på første skuddplass, sto stille da det ble skutt. Gjennomsnittlig avstand var 38 meter. Likevel ble flere av disse skuddene bommet eller resulterte i skadeskyting.
– Når halvparten av de første skuddplassene resulterer i bom eller skadeskyting, sier det meg at folk har mer enn nok med å treffe en ulv som står i ro på 40 meter, sier Gangås.
Han mistenker at mange jegere tar større sjanser under rovdyrjakt enn under jakt på hjortevilt.
– Det kan virke som om det er mer akseptert blant en del jegere at det er greit å skyte på dårligere sjanser på rovdyr enn på hjortevilt. Man tar større sjanser, rett og slett. For å si det slik: Hvis du som elgjeger hadde prestert å bomme eller skadeskyte annenhver gang du skyter på en elg, så hadde du blitt kasta ut av jaktlaget, sier Gangås.
Dårlige skuddvinkler
En annen utfordring Gangås trekker frem er skudd som løsnes fra ugunstige vinkler. Ulver blir oftere skutt mot fra front eller bakfra enn andre dyrearter.
– Det er ingen som finner på å skyte et rådyr i ræva. Men når det gjelder ulv, ser vi at den skytes mot fra alle mulige vinkler, sier Gangås til foreningen.
Gangås advarer også mot det han omtaler som «det befriende første skuddet». Han forklarer at når det første skuddet er avfyrt, ser man ofte en tendens til at jegere løsner flere skudd i rask rekkefølge, ofte uten å vurdere om det er forsvarlig.
