Ny forskning viser at tropene setter flere varmerekorder enn Arktis, til tross for raskere oppvarming i nord. Hva betyr det for fremtidens klima?
Det er satt flere varmerekorder i tropiske strøk enn i Arktis, til tross for at Arktis varmes opp raskest. Dette kan få store konsekvenser for både orkaner og korallrev, advarer forskerne.
Tropene varmes opp jevnt
Ny forskning viser at tropiske strøk har satt langt flere varmerekorder enn de arktiske områdene de siste tiårene. Forskere ble overrasket over funnet, da det lenge har vært kjent at Arktis varmes opp raskere enn noe annet sted på kloden.
– Det var en overraskende oppdagelse at det har blitt satt varmerekorder mye oftere over tropiske havområder enn over Arktis, sier klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt, en av forskerne bak studien.
Tropene, som dekker nesten 40 prosent av jordens overflate og huser nesten halvparten av verdens befolkning, har opplevd en jevn temperaturøkning med færre svingninger sammenlignet med Arktis. Kontinuerlig påfyll av varme har ført til mange flere temperaturrekorder i disse områdene.
Økt fare for orkaner
Den jevne oppvarmingen i tropene har ikke bare ført til varmerekorder, men også alvorlige konsekvenser for miljøet og naturen. Langvarig varmeeksponering har gjort tropiske orkaner farligere og satt de sårbare korallrevene under sterkt press.
– Det har en konsekvens for både tropiske orkaner og korallrev, som er spesielt sårbare for langvarig varmeeksponering, sier Benestad.
Denne utviklingen kan få store ringvirkninger på lokalsamfunn som er avhengige av korallrevene for både turisme og fiskeri.
Satellitter gir et klarere bilde
Tidligere klimastudier har ofte fokusert på gjennomsnittlig temperaturøkning, noe som kan skjule mer ekstreme hendelser. Denne nye studien, publisert i tidsskriftet Science Advances, har brukt en annen type statistikk som gir et mer detaljert bilde av klimaendringer og ekstremvær.
– Vi fant at det er stadig flere deler av jordas overflate som daglig opplever temperaturer over 30 eller 40 grader, eller ekstreme nedbørmengder på over 50 millimeter per døgn, sier Benestad i en uttalelse.
Med bedre tilgang til data fra satellitter som scanner hele jordkloden, har forskere nå fått et mer nøyaktig bilde av hvor utbredt ekstremvær er blitt.
Ekstremvær blir vanligere
Den globale oppvarmingen påvirker også vannets kretsløp, som fører til hyppigere og mer intense nedbørshendelser. Når temperaturen stiger, øker også nedbørmengden, men den fordeles over mindre områder, noe som øker risikoen for flom og andre naturkatastrofer.
– Ved å se på hvor stor del av jordas overflate som har ekstrem varme og ekstrem nedbør, får vi et bedre bilde av utviklingen, forklarer Benestad.
Resultatene fra studien gir et tydelig signal om at ekstremvær har blitt langt mer vanlig siden 1950-tallet, og at dette er en direkte konsekvens av økte klimagassutslipp.
– Endringene i både ekstreme temperaturer og nedbør, samt vannets globale kretsløp, er en konsekvens av en forsterket drivhuseffekt på grunn av økte mengder med klimagasser i atmosfæren, sier Benestad.
