Dompapen har aldri før blitt påvist i slike mengder som nå.
Det viser tallene fra årets hagefugltelling i regi av BirdLife Norge, etter en vinter med utfordrende forhold for fuglene og vedvarende kulde og mye snø.
Fuglene har virkelig blitt testet denne vinteren. I store deler av januar var det kaldt og mye snø mange steder i landet. Mildvær overtok en uke før Hagefugltellingen, og det var derfor stor spenning knyttet til hvordan fuglene hadde håndtert forholdene denne vinteren.
Det går fram av en pressemelding fra BirdLife Norge, etter at hagefugltellingen for 2024 fra 20. januar til 4. februar er over. Hittil har BirdLife Norge mottatt rapporter fra nesten 8.000 fôringsplasser, og 370.000 fugler har blitt talt. Det er fortsatt mulig å rapportere. Birdlife håper derfor på mange tellinger fram til og med søndag, når årets telling avsluttes.
Hvordan håndterte fuglene kulden og snøen?
Den tøffe starten på året, med vedvarende kulde og mye snø, er en utfordring for overvintrende fugler. De fleste artene er tilpasset den norske vinteren, men noen er mer utsatt enn andre. Tellingen så langt tyder på at de fleste har klart seg bra gjennom januar, også mer varmekjære arter som rødstrupe og svarttrost.
Svarttrosen klarer seg bra i norsk vinter.
Foto: Dion Art, Wikimedia.
Gjerdesmettens utfordringer
Mer bekymringsverdig er situasjonen for overvintrende gjerdesmett. Dette er i utgangspunktet fåtallige gjester på fôringsplassen, og de fleste overvintrer på det milde Vestlandet. Gjerdesmett spiser helst insekter, og er ikke en typisk fugl på fuglebrettet. Den oppsøker likevel bakken under matstasjonene på jakt etter noe å spise.
Den er mer utsatt for høy dødelighet som følge av streng vinter enn noen annen art. Spesielt etter den strenge vinteren i 2009/2010 fikk bestanden seg en tydelig smell, og halve vinterbestanden forsvant. De samme tendensene ser vi også i år. I sitt kjerneområde, langs kysten fra Rogaland i sør til Møre og Romsdal i nord, ligger en normal forekomst om vinteren på 10-12 % av hagene, men i år er den nede i under 7 %. På landsbasis ble den bare registrert i under 3 % av hagene.
Kjøttmeisen er konge på fuglebrettet, men antallet har sunket med årene.
Foto: Pixabay.
Kjøttmeisens tilbakegang
Kjøttmeis er kongen av norske hager, og har vært den suverent mest utbredte hagefuglen siden starten av Hagefugltellingen i 2008. Den har som regel også vært den mest tallrike arten, og er vanlig i alle våre fylker. Den er å finne i omtrent like mange hager hvert år, men antall kjøttmeis i hver hage har sunket med årene. Trenden stemmer også godt overens med data fra norsk hekkefuglovervåking, og nedgangen har sammenheng med flere dårlige hekkesesonger for arten.
Flokkfuglene dominerer
Det er finkene som utgjør den store forskjellen under Hagefugltellingen. Sånn er det også i år. Flere av finkeartene flyr over store områder for å finne mat utenfor hekketiden. Det betyr at de kan dukke opp litt hvor som helst. I år er det spesielt dompap og gråsisik som har vært tallrike. Dompap har faktisk aldri vært mer tallrik og utbredt som i år, og det har vært rikelig med gråsisik fra Trøndelag og sørover til Sørøstlandet.
Flaggspettens sterke forekomst
En annen art som har en sterk forekomst i Hagefugltellingen 2024 er flaggspett. Den hadde også sterke tall i fjor, og en invasjon av fugler østfra høsten 2023 har nok bidratt til den solide forekomsten i vinter.
Flaggspetten hadde fine tall under tellingen.
Foto: Kjetil Fjellheim, Wikimedia.
Fortsatt mulighet
Hagefugltellingen varer fram til førstkommende søndag, 4. februar. Om du ikke har fått talt dine hagefugler allerede, er det mer enn nok tid til å gjøre det, opplysesr BirdLife.
Sett av minst en time innen søndag, og rapporter fuglene du ser – på fuglevennen.no. Alle bidrag har like stor verdi, selv om du skulle ha få eller mange fugler. Jo flere som rapporterer, jo bedre grunnlag har vi for å vurdere hvordan det står til med våre vanligste hagefugler om vinteren, opplyser BirdLife Norge.
