Kommersiell høsting av tang og tare langs norskekysten vekker bekymring blant forskere. Nye funn viser at vi fortsatt vet lite om hvordan denne næringen påvirker sjøfugler og vadefugler.
Tang- og tarehøsting er en industri som bare vokser, drevet av behov i matproduksjon, dyrefôr, legemidler og bioenergi. Til tross for at vi årlig høster betydelige mengder stortare, utgjør dette fortsatt mindre enn 0,3 prosent av den totale biomassen.
Likevel er tidspunktet for innhøsting problematisk, da det kan forstyrre sjøfuglenes hekkeseong. Ifølge Nina Dehnhard, seniorforsker i NINA, er dette tidspunktet kritisk for fuglenes ro og mattilgang.
– Det høres jo ikke så mye ut. Men vi ser at tidspunktet for innhøsting sammenfaller med viktige perioder for sjøfugler. Taretråling kan dermed forstyrre fuglelivet i den mest sårbare perioden av året for sjøfugl og i verste fall påvirke mattilgangen, spesielt i områder med stor overlapp mellom høstingsområder og fuglekolonier, sier Nina Dehnhard, seniorforsker i NINA.
Skjult risiko for kystfuglene
Grisetang, som høstes i mindre regulert omfang enn taretråling, vokser på steder der fuglene finner føde. Høsting i vår-, sommer- og høstperiodene kan true fuglenes mattilgjengelighet. Metodene som brukes ved høsting fjerner ikke bare plantemateriale, men også de organismene fuglene næres av.
– Høsting av grisetang foregår i perioder hvor fuglelivet er spesielt sårbart. Vår, sommer og høst er kritiske perioder for trekk, hekking og myting for kystnære sjøfugl og vadefugler, som finner maten sin i tangbeltet. Selve tangskjæringen foregår på en måte som ikke bare fjerner plantematerialet, men trolig også snegler og krepsdyr som lever i tangen – de samme organismene som fuglene livnærer seg av, forklarer Dehnhard.
Ønske om økt vern
En spørreundersøkelse i prosjektet antyder bred skepsis til tang- og tarehøsting. Flertallet av de spurte, fra ulike interessegrupper, ønsker forbud mot høsting i verneområder og strengere reguleringer for å beskytte sjøfugl og vadefugl.
– Vi ble litt overrasket over hvor tydelige resultatene fra spørreundersøkelsen var, sier Dehnhard. Flertallet av respondentene, uavhengig av interessegruppe, var imot tang- og taretråling. De uttrykte et ønske om forbud mot høsting i verneområder, og strengere regulering i perioder og områder som er viktige for sjøfugl og vadefugl.
Behov for forvaltning
Rapporten konkluderer med behovet for å fylle kunnskapshull rundt tang- og tarehøstingens effekter. Uten dette er det vanskelig å utforme konkrete, bærekraftige retningslinjer. For å beskytte kystnære fugler og håndtere naturkrisen, understrekes viktigheten av en helhetlig forvaltning av kystområdene.
– Kystnære fugler sliter verden over. Med den naturkrisen vi nå står overfor er det viktig å forvalte kystområdene på en måte som tar hensyn til både økosystemene og menneskelig aktivitet som tang- og tarehøsting, sier Dehnhard.
