Aktivt Rovdyrvern (ARV) har allerede sendt en klage på Sveriges vedtak om jakt på 72 ulver vinteren 2027. Norske klager har vist seg å ha effekt tidligere, blant annet da NOAH klaget og fikk stoppet gaupejakt i nord-Sverige.
Organisasjonen frykter alvorlige følger for den norske ulvebestanden og krever at svenskene revurderer både jaktkvoten og referanseverdien på 220 ulver.
Den norske organisasjonen Aktivt Rovdyrvern (ARV) reagerte raskt da svenske myndigheter torsdag 15. oktober offentliggjorde vedtakene om vinterens lisensjakt på ulv. Samme dag sendte organisasjonen en omfattende klage til Naturvårdsverket i Sverige, med kopi til blant andre det norske Klima- og miljødepartementet.
I klagen, som Fauna har fått tilgang til, krever ARV at svenske myndigheter revurderer både jaktkvoten på 72 ulver og beslutningen om å legge en referanseverdi på 220 individer til grunn for forvaltningen. Organisasjonen mener den svenske politikken kan få alvorlige konsekvenser for den felles skandinaviske ulvebestanden, og særlig for ulvene i Norge.
Frykter at Norge blir isolert
Et sentralt poeng i klagen er at Norge og Sverige ikke har to uavhengige ulvebestander. Ulvene på begge sider av grensen tilhører den samme skandinaviske bestanden, og vandring mellom landene er viktig for bestandens utbredelse og reproduksjon.
ARV mener omfattende jakt i Sverige kan redusere mulighetene for slik utveksling. Organisasjonen viser til at ulvens utbredelse etter dens vurdering har forskjøvet seg bort fra norskegrensen, og hevder at ytterligere jakt kan forsterke utviklingen.
– Når Sverige nå legger hoveddelen av uttaket i disse områdene, innebærer det i realiteten en systematisk tømming av grensetraktene for ulv, heter det i klagen.
Organisasjonen mener utviklingen kan bidra til å holde den norske bestanden genetisk isolert og forsterke innavlsproblemene.
Bekymringen må ses i sammenheng med at den skandinaviske ulvebestanden har svært begrenset genetisk variasjon. Bestanden ble etablert av noen få dyr med finsk-russisk opphav, og ny innvandring fra denne bestanden har vært viktig for å tilføre nye gener.
Den norske ulven er klassifisert som kritisk truet på Norsk rødliste for arter.
Mener jaktkvoten kan svekke bestanden
De svenske jaktvedtakene åpner for felling av 36 ulver i Örebro län, 18 i Västmanland og et tilgrensende område i Dalarna, 12 i Västra Götaland og seks i Södermanland. Jakta skal etter planen starte 2. januar 2027.
ARV mener denne geografiske fordelingen kan svekke forbindelsene mellom ulike deler av ulvebestanden, og viser til at både lovlig og ulovlig jakt har betydning for utviklingen.
Svenske myndigheter har imidlertid en annen vurdering. Länsstyrelsene begrunner lisensjakta med behovet for å redusere konsentrasjonen av ulverevir i områder med høy ulvetetthet og begrense konflikter med mennesker og husdyr.
Myndighetenes prognoser tilsier at Sverige kan ha omkring 362 ulver høsten 2027, også dersom den vedtatte jakta gjennomføres. Til sammenligning ble bestanden sist beregnet til omtrent 355 dyr.
Länsstyrelsen i Värmland opplyser dessuten at ingen ulverevir i dette länet er omfattet av vinterens lisensjakt.
Krever omkamp om 220 ulver
Klagen gjelder også Sveriges nye referanseverdi på 220 ulver. Denne verdien er ment å uttrykke hvor mange individer bestanden minst må omfatte for å kunne opprettholde en gunstig bevaringsstatus, og er ikke et tak for hvor mange ulver Sverige kan ha.
ARV mener tallet er for lavt til å sikre den genetiske variasjonen og bestandens langsiktige overlevelse. Organisasjonen hevder at en slik reduksjon, kombinert med omfattende jakt, vil kunne svekke hele den skandinaviske ulvebestanden.
Referanseverdien er imidlertid ikke lenger bare et forslag, slik klagen omtaler den. Naturvårdsverket informerte EU-kommisjonen om den nye verdien i august, etter oppdrag fra den svenske regjeringen.
ARV mener likevel at beslutningen bør revurderes på grunnlag av genetisk forskning og internasjonale naturvernforpliktelser.
Ber Norge og Sverige samarbeide
ARV viser i klagen til Bernkonvensjonen, Bonnkonvensjonen og EUs arts- og habitatdirektiv. Organisasjonen mener svensk rovviltforvaltning må vurderes i lys av at ulvene lever i en bestand som strekker seg over landegrensen.
Klagen inneholder også kritikk av hvordan forskning på ulvens genetiske levedyktighet brukes som grunnlag for politiske beslutninger. ARV mener forutsetninger om blant annet innvandring, ulovlig jakt og genetisk variasjon ikke blir tilstrekkelig ivaretatt.
Organisasjonen ber derfor om en ny vitenskapelig vurdering av hvor stor ulvebestanden må være for å sikre langsiktig overlevelse. I tillegg ønsker den at norske og svenske myndigheter samarbeider om en felles plan for å styrke bestanden.
– ARV ber om skriftlig begrunnet svar og fullt innsyn i det faglige beslutningsgrunnlaget, heter det avslutningsvis i klagen.
Brevet er undertegnet av Ida Skjerden på vegne av Aktivt Rovdyrvern.
Uavklart hvordan klagen blir behandlet
Klagen er adressert til Naturvårdsverket, mens det er de regionale länsstyrelsene som har vedtatt lisensjakta. Etter de svenske klagereglene kan länsstyrelsenes jaktvedtak bringes inn for Förvaltningsrätten i Luleå.
Det er foreløpig ikke avklart om ARVs brev blir behandlet som en formell klage på jaktvedtakene eller som en henvendelse til Naturvårdsverket om å revurdere forvaltningsgrunnlaget.
Tidligere jaktvedtak har blitt stanset gjennom rettslig behandling. Den planlagte svenske lisensjakta for 2026 ble ikke gjennomført etter at domstolene opphevet vedtakene.
ARVs henvendelse viser at motstanden mot jaktvedtakene for 2027 nå også har fått en konkret norsk oppfølging, allerede samme dag som vedtakene ble offentliggjort.
Kilder
- Brev fra Aktivt Rovdyrvern til Naturvårdsverket, datert 15. oktober 2026.
- Länsstyrelsen Värmland: Vedtak om lisensjakt på ulv i 2027
- Naturvårdsverket: Referanseverdi for ulv i Sverige
