Av Ida Skjerden, styremedlem i Aktivt Rovdyrvern – ARV
- Dette er et innlegg fra en ekstern aktør, som selv står for innholdet.
Klima- og miljødepartementet har tidligere beskrevet en tiltakspakke for reindrift og energi. Her er det tydelig at Fosen-dommen har fremtvunget en situasjon hvor regjeringen retter baker for smed – de ofrer enkelt rovdyra for vindkraft.
Her skal bestandsmålreduksjon utredes, skadefellingstillatelser sitte løsere og det skal forskes mer på rovdyra for å få drept flere rovdyr. Rein skal flyttes til Nord-Østerdalen deler av året uten at noen har spurt reineierne eller folk, fe og rovdyr som holder til der om det er greit. De involverte reineierne har imidlertid fått et skikkelig økonomisk plaster på såret, da.
Nå er det også satt ned et ekspertutvalg for å vurdere om forpliktelsene overfor reindriften gir grunnlag for endringer i Norges rovviltforvaltning. Regjeringen ønsker å trumfe våre forpliktelser overfor Bernkonvensjonen med ILO-konvensjonen, åpenbart. De skyver urbefolkningen foran seg, men reindrifta vil verken ha vindkraft eller rovdyr.
Rovdyra drepes og erstatningssummene betales ut i rikt monn, vinn-vinn for reinnæringen – tap for naturen og økosystemene.
Tamreinnæringen utgjør ca 1000 årsverk totalt. De fleste av vår urbefolkning lever riktig nok av helt andre ting, men likevel legger de 3000 menneskene som lever av tamreinnæring beslag på 40 prosent av Norges areal. Ved å dra urfolkkortet og påberope rettigheter nedfelt i ILO-konvensjonen, skal Norge tydeligvis betale med rovdyr og penger til evig tid for urett som er begått mot dem.
Regjeringen finner det opportunt og legitimt å kaste rovdyra foran bussen, eller foran rifleløpet, for å si det slik, og slik ivareta reindriftas rettigheter til å bedrive sin såkalte tradisjonsnæring. Var det noen som sa ‘naturfolk?’
Tamreinnæringen er altså en hellig ku for staten. Vi vet at reinnæringen ikke drives på tradisjonelt vis lenger og derfor ikke er verneverdig som kulturbærer i sin moderne form. Nå er det snøskuter, ATV, droner og helikopter som gjelder.
Reindriftsnæringen er ikke en bærekraftig næring med hensyn til miljø og det er en ren underskuddsnæring; inntektene var 229 millioner kroner i 2022 og kostnadene var 318,5 millioner, altså 90 millioner kroner i underskudd før subsidier. Statstilskuddet var på 140 millioner kroner i 2023 pluss rovdyrerstatninger på 100 millioner, altså i alt 240 millioner kroner.
Næringen gir også beiteskader på vidda og fortrenger villrein. I 2020 var erstatningene for rovdyrtap til den samiske reindrifta på 92 kr pr kilo reinkjøtt mot 2,93 kr pr kilo for norsk reindrift. 558.000 kilo reinkjøtt (35.000 rein) lå på lager i mai 2024.
Nå har vi i tillegg en innrømmelse fra klimadepartementet om at det lave bestandsmålene for hver av de fire store rovviltartene ikke er forenlig med økologisk systemkunnskap. Dette kan leses i brev til reinbeitdistrikt 5A/C Pasvik, datert 29.01.2025.
Tiltakspakka blir slik en ren økologisk hestehandel hvor en til og med skal utrede om bestandsmålene for jerv og gaupe kan reduseres ytterligere, vel vitende om at dette ikke er forenlig med levedyktige bestander og dermed er klart i strid med Naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Departementet prøvde seg på bjørn og ulv også, men Miljødirektoratet satte ned foten.
Bernkonvensjonen har åpnet sak mot Norge på grunn av vår statlig regisserte troféjakt på kritisk truet ulv inne i vernesonen for ulv. Statsforvalteren i region 8 åpnet for skadefelling på to kritisk truede og genetisk viktige ulver i Pasvik ved juletider. Dette til tross for at ikke-dødelige tiltak ikke var forsøkt. Ulvene kunne blitt flyttet til ulvesonen, men det var visst ikke aktuelt, for det hadde de ikke gjort før.
Heldigvis ble det ikke drept noen ulv i Pasvik i denne omgang. Nå vil reindriften i området få stående skadefellingstillatelse på ulv der. Disse ulvene er sårt tiltrengt i vår innavlede ulvebestand som hele tiden er under et hardt jakttrykk.
Norge har klart å ta vare på kun én genetisk viktig ulv av 21 som har kommet inn over grensen vår siden 1995. De øvrige 20 er drept. Det er en forutsetning for det lave bestandsmålet at vi får minst én genetisk viktig ulv inn minst hvert femte år, som reproduserer seg og sprer sine gener inn i bestanden. Dette premisset innfris altså ikke.
ARV klager på alle rovdyrfiendtlige vedtak, herunder på vedtak om skyting av Pasvikulvene. Nå har Klima- og miljødepartementet, slik vi leser det, innrømmet at deres forvaltningspolitikk ikke er økologisk fundert og bærekraftig, i brev datert 29.01.2025.
Måtte Bernkonvensjonens kritikk og endring av regjeringssammensetning føre til en mer natur- og rovdyrvennlig politikk fremover.
Kilder: www.finansavisen.no; www.nettavisen.no; www.fauna,no;
