Reinbeitedistriktene i Norge er geografiske enheter som geografisk viser hvor de ligger. Dette er de ulike betegnelsene som brukes:
Vårbeite
Kalvingsland. Dette er de deler av vårområdet som beites tidligst og hvor hoveddelen av simleflokken oppholder seg før kalving, under kalving og i pregningsperioden. Pregningsperioden er tiden etter kalving og frem til simler med kalv samler seg i større flokker, såkalte fostringsflokker.
Oksebeiteland. Dette er områder hvor okserein, fjorårskalver og simler som ikke skal kalve oppholder seg i kalvingstida.
Sommerbeite
Høyereliggende områder og luftingsområder. Dette er områder hvor reinen oppholder seg i varme perioder om sommeren for å dekke sitt behov for beite, ro, avkjøling og minske insektsplagen. Reinen finner som regel slike områder høyere til fjells, og derfor kalles dette ofte høysommerland. I vær- og vindeksponerte kystområder kan områder med høysommerlandfunksjon også være i lavereliggende terreng.
Lavereliggende sommerland. Dette er områder i tilknytning til høysommerland. I sommerperioden er reinen var for temperatursvingninger og insektsplage, på grunn av at den røyter de gamle hårene og skal danne nytt hårlag. Reinen har derfor behov for å kunne bevege seg mellom høyereliggende og lavereliggende områder, for å finne ro til å beite.
Høstbeite
Tidlig høstland. Dette er områder hvor reinen beiter tidlig på høsten, og hvor reinen på naturlig måte spres på leting etter sopp. Denne tida kalles ofte spredningstid.
Parringsland. Dette er de deler av høstområdet som brukes i brunstperioden.
Høstvinterbeite
Tidlig høstvinterbeite. Dette er de deler av høstvinterområdene som beites tidligst og som ofte pakkes til med snø og blir utilgjengelige for reinen utover vinteren. Beitene kan være utsatt for nedising i perioder hvor været veksler fra mildt til kaldt.
Spredt brukte høstvinterbeiter. Dette er områder i tilknytning til tidlig høstvinterbeite, og som reinen benytter mer spredt.
Vinterbeite
Tidlig vinterland. Dette er områder hvor reinen oppholder seg tidlig i vintersesongen.
Senvinterland. Dette er de deler av vinterområdene som normalt er mest sikre mot store snømengder og nedising på midt- og senvinteren.
Flyttelei
En flyttlei er der hvor reinen drives/ledes/føres eller trekker selv mellom årstidsbeitene, eller innad i et årstidsbeite. Også svømmelei inngår som flyttlei. Bredden på en flyttlei varierer ut ifra terreng og måten det flyttes på. Det kan være en aktiv driving av reinen, eller at reinen styres i ønsket retning, hvor reinen får beite seg gjennom et område. Enkelte steder er det utvidelser på flyttleia. Disse utvidelsene markerer beitelommer eller overnattingsbeiter hvor flokken hviler/beiter.
Oppsamlingsområder
Et oppsamlingsområde er et område som har kvaliteter (godt beite, oversiktlig, naturlig avgrensning etc.) som gjør det enklere for reineiere å kunne utøve kontroll over flokken i et ønsket tidsrom. Reinen samles for å foreta kalvemerking, skilling, slakting eller flytting.
Beitehage
Dette er områder som er helt eller delvis inngjerdet med trådstengsel. Her samles flokken før den tas inn i et arbeidsgjerde for kalvemerking, uttak av slaktedyr eller i påvente av transport. Der hvor beitehagen er delvis inngjerdet med trådstengsel er det i tillegg naturlige stengsler som berg, innsjø eller elv som avgrenser beitehagen.
Kilde: Landbruksdirektoratet
