Rovdata bekrefter at DNA-analyser viser at hannulven som er registrert ved Femunden er den samme finskrussiske immigranten som tidligere er påvist i Sverige.
Rovdata har analysert to urinprøver og en skitprøve samlet inn ved Femunden i Innlandet. Resultatene viser at urinprøvene stammer fra den finskrussiske immigranten med navnet V1157, mens skitprøven kommer fra rødrev.
Ulven betegnes som genetisk viktig fordi den bærer på nye genetiske varianter utenfra. Dersom genene i bestanden, kan bidra til å redusere den ekstreme graden av innavl i den skandinaviske ulvebestanden.
Kom via Härjedalen
Hannulven V1157 ble første gang identifisert fra DNA i en innsamlet skitprøve i Funäsdalen i Sverige 19. oktober i år. Så ble den påvist på DNA i en skitprøve 4. desember ved innsjøen Rogen, kun en kilometer fra riksgrensa mot Norge.
Det ble deretter funnet ulvespor og samlet inn prøver ved Femunden på norsk side, noe som medførte at området for lisensfelling av ulv utenfor ulvesonen ble midlertidig avgrenset.
– Vi har hasteanalysert og mottatt svarene på de første to urinprøvene og den første innsamlede skitprøven. Urinprøvene gav positivt treff på at dette er den finskrussiske immigranten som betegnes som genetisk viktig, sier genetiker Øystein Flagstad i Rovdata.
De resterende ankomne skitprøvene fra området ligger fortsatt på -80 graders frys for å ta knekken på eventuelle parasitter før de vil bli analysert.
Kan motvirke innavl
Den nyankomne hannulven har fulgt nesten nøyaktig samme innvandringsrute som den mye omtalte Settenhannen gjorde høsten 2019. Settenhannen var den forrige immigrantulven som ankom Norge.
Akkurat som den nye immigranten, ble Settenhannen også identifisert første gang i Funäsdalen og noen uker senere i Elgådistriktet ved Femunden. Han har siden blitt far til tre valpekull i Setten-reviret i Aurskog-Høland.
– Ulver utenfra kan være gode nyheter for den skandinaviske ulvebestandens genetiske status, da de kan motvirke negative effekter av innavl og øke bestandens genetiske variasjon og levedyktighet. For at genene kan spres i bestanden er det avgjørende at ikke bare immigranter etablerer seg og yngler, men også at en del av deres avkom gjør det samme, avslutter Flagstad, som viser til at den skandinaviske ulvebestanden kan i dag tilbakeføres til kun sju ubeslektede individer.