Forskere slår alarm etter at flere tiltak ikke har gitt de forventede resultatene.
Påvirkning fra rømt oppdrettslaks har ført til at Vossolaksen, som tidligere var en av Norges mest kjente storlaksbestander, nå produserer færre villaks.
Vossolaksen ble tidligere ansett som en av Norges viktigste storlaksbestander, og fangststatistikken viser at det mellom 1949 og 1987 ble tatt i gjennomsnitt 11,3 tonn laks årlig. I 1980 ble det fanget over 20 tonn laks. Men på slutten av 1980-tallet brøt bestanden sammen, og rømt oppdrettslaks begynte å krysse seg med villaksen. Dette har gjort Vossolaksen sårbar og ført til en dramatisk nedgang i bestanden.
For å styrke laksestammen ble det i perioden 2010 til 2020 satt ut smolt, yngel og rogn fra genbanken. Mye av denne fisken kom imidlertid fra laks som selv hadde oppdrettsgener i seg, noe som har vært med på å forverre situasjonen. Etter at utsettingen av smolt ble avsluttet i 2020, har antallet gytefisk falt kraftig. Dette går fram av en fersk rapport fra Norsk institutt for naturforskning.
Oppdrettsgener har spredt seg fra genbanken
Den ferske rapporten avdekker at oppdrettsgener har spredt seg fra genbanken. Stamfisken som ble brukt til å produsere smolt, yngel og rogn, har vist seg å være innkrysset med rømt oppdrettslaks.
– Derfor har ikke de omfattende utsettingene av rogn, yngel og smolt produsert i klekkeriet bidratt til å motvirke at nivået av innkrysning av rømt oppdrettslaks i Vossolaksen er høyt, men tvert imot medvirket til det, sier seniorforsker Sten Karlsson i NINA.
Opphavsfisken til genbanken ble samlet inn mellom 1990 og 2010, en periode før det eksisterte verktøy for å luke ut laks med oppdrettsgener. Dermed har laksen som er satt ut fra genbanken, ført til at oppdrettsgenene har blitt videreført i bestanden.
Laks med oppdrettsgener overlever dårligere
Innkrysning av rømt oppdrettslaks har imidlertid gått kraftig ned hos voksen laks som er klassifisert som villaks. Forskere har observert at laks med oppdrettsgener har høyere dødelighet enn ren villaks, noe som kan forklare hvorfor innkrysningen i ungfisken avtar med alderen.
– På en måte er dette bra, fordi det reduserer graden av innkrysning. Problemet er at det skjer på bekostning av smoltproduksjon i vassdraget, sier Karlsson. Han påpeker at innkrysning av rømt oppdrettslaks kan være en viktig årsak til den negative utviklingen i laksebestanden.
Luker ut oppdrettsgenene
All laks i genbanken har nå blitt analysert for å fjerne gener med opphav fra rømt oppdrettslaks. Dette gjør at man kan forvente at fremtidig fisk som settes ut vil være bedre tilpasset miljøet i Vossovassdraget. I tillegg fortsetter arbeidet med å fange smolt i elva og transportere dem ut i havet, i håp om å øke overlevelsen og antallet gytelaks som returnerer til elva.
Kan spore fisk fra genbanken
Forskerne planlegger å fortsette overvåkningen av Vossolaksens genetiske status. Ved å spore fisk fra genbanken kan de måle effekten av utsettingene og sammenligne dem med den naturlige produksjonen av laks i vassdraget. NINA samarbeider også med NORCE og Statsforvalteren i Vestland for å overvåke innkrysningen av rømt oppdrettslaks og antall gytefisk.
