Et varmere klima gjør at den Svalbard-hekkende hvitkinngåsa flyr enda lengre nord under trekket fra om våren, og lander nå heller i Vesterålen enn Helgeland, som de pleide å gjøre tidligere år.
Det går fram av en artikkel i Global Change Biology, som Norsk ornitologisk forening (NOF) referer til på egne hjemmesider. Et forskerteam konkluderer med at endring i trekkmønster skjer ved at gjessene lærer av hverandre. Dermed finner de en nye trekkruter.
Det er et internasjonalt forskerteam som har kommet fram til at hvitkinngjessene i løpet av de siste 25 årene har endret sine trekkruter. Paul Shimmings, førstekonsulent i NOF og en av artikkelforfatterne
– Da jeg selv begynte med overvåking av hvitkinngås på Helgelandskysten i 1989, ante ingen at gjessene skulle ta i bruk nye rasteområder i Vesterålen. Resultatene som nå er publisert viser hvor viktig det er med lange tidsserier med data om identifiserbare enkeltindivider. Disse seriene kan da relateres til klimadata, og dermed kan man bedre forstå hvorfor endringen har skjedd.
45 års arbeide
Erfaringene er basert på analyser og registeringer gjennom 45 år, gjort av Norsk institutt for naturforskning (NINA), Universitetet i Groningen, Norsk Ornitologisk Forening, Wildfowl and Wetlands Trust og St. Andrews universitet.
Seniorforsker Ingunn Tombre i NINA sier en annen art, kortnebbgåsa, fra tidligere har brukt Vesterålen som viktig rasteplass på vei til Svalbard. Hun mener det gir mening at også kortnebbgjessene har funnet Vesterålen, fordi markene tidligere ofte var dekket med snø når gjessene ankom Norge tidlig om våren.
– I dag er det ofte nyutsprunget gress på landbruksarealene når de ankommer, den mest næringsrike fasen for plantene. Det som overrasket oss mest var at det hovedsakelig er unge gjess som har gjort denne endringen. Det er en trend som de ikke kunne ha erfart i løpet av sitt korte liv. Her er det åpenbart læring av andre en viktig faktor. Studien viser også at de voksne og eldre individene gradvis endrer trekket mot Vesterålen, selv om flere returnerte til sine tradisjonelle arealer på Helgelandskysten når de ble gamle.
Komplekst sosialt system
Hun mener mønsteret viser et komplekst sosialt system, som gjør at gjessene raskt kan kolonisere nye tilgjengelige lokaliteter.
– I motsetning til mange andre trekkende fuglearter, lever hvitkinngjessene i beste velgående selv om mange av deres opprinnelige og naturlige habitater er i rask endring, sier Seniorforsker Ingunn Tombre i NINA.
Noe av bildet er også at hvitkinngjessene kan tilpasse seg endringer i klimaet gjennom tilgang på alternative områder med nok mat og til en tid på våren de ikke blir truet av mennesker, forstyrrelser eller rovdyr. Andre arter som ikke er like sosiale og nyskjerrige som gjess, vil kunne bruke lengre tid på å finne alternative områder.