Norge lanserte sin nye klimasatsing på klimatoppmøtet COP29, men møter kraftig kritikk fra Naturvernforbundet.
En stor del av strategien innebærer kjøp av klimakvoter fra andre land, noe som får Naturvernforbundet til å reagere.
Den nye klimastrategien, Norwegian Global Emission Reduction Initiative, ble presentert av den norske regjeringen som en viktig del av arbeidet for å nå klimanøytralitet innen 2030. Strategien innebærer kjøp av klimakvoter fra land som Senegal, Zambia og Benin. Ifølge regjeringen skal dette bidra til å både støtte klimatiltak i utviklingsland og redusere Norges totale utslipp.
Naturvernforbundet mener imidlertid at denne strategien er problematisk.
– Vi er skuffet over at Norges bidrag til klimafinansiering er å kjøpe kvoter for å dekke over egne manglende utslippskutt. Dette er verken en rettferdig eller bærekraftig løsning, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
– En hvilepute for utsatt omstilling
Et av hovedproblemene, ifølge Naturvernforbundet, er at kvotekjøpene gir Norge en unnskyldning for å utsette nødvendige klimatiltak nasjonalt. Gulowsen peker på at regjeringen tidligere har fått sterk kritikk for å være for trege med å gjennomføre utslippskutt hjemme.
– Norge må vise lederskap ved å kutte utslipp hjemme, ikke ved å kjøpe oss fri med kvoter som tar utslippskutt fra andre land. Dette er en strategi som forsinker omstillingen vi trenger, fortsetter Gulowsen.
Naturvernforbundet advarer også mot å bruke denne typen kvoter i regjeringens kommende klimamål for 2035, da det kan gjøre omstillingen enda vanskeligere.
Kvotekjøp eller reell klimafinansiering?
Ifølge Naturvernforbundet er klimakvoter en måte å pynte på Norges klimaregnskap, snarere enn å bidra til reell klimafinansiering. Gulowsen understreker at midlene heller burde brukes direkte i vertslandene for å støtte klimatiltak uten at Norge skal hente utslippskutt til egne mål.
– Disse midlene burde gå til vertslandene som klimafinansiering – ikke som en måte for Norge å pynte på sitt eget klimaregnskap, sier han.
Han advarer også om at kvotekjøpene kan svekke vertslandenes egne muligheter til å oppfylle sine klimamål. Når utslippskuttene telles i Norges klimaregnskap, fjernes de samtidig fra vertslandenes statistikk. Dette kan skape avhengighet og begrense utviklingslandenes evne til å gjennomføre egne bærekraftige prosjekter.
Frykter grønnvasking
En annen bekymring fra Naturvernforbundet er at det mangler kontroll over hva slags prosjekter kvotene faktisk støtter.
– Norge tar en stor risiko ved å lene seg på dette kvotemarkedet som man har svært liten kontroll over. Vi frykter at Norge vil bidra til å grønnvaske falske klimatiltak som i verste fall ikke har noen effekt, sier Gulowsen.
Krever endring
Naturvernforbundet støtter internasjonale avtaler som kan styrke utslippskutt i utviklingsland, men kun dersom kvotene ikke brukes for å dekke Norges egne klimamål.
– Klimafinansiering handler om å bidra til en rettferdig global omstilling. Å bruke disse kvotene til å fylle opp egne mål er ikke bare uetisk, det undergraver tilliten til Norges klimapolitikk, avslutter Gulowsen i en pressemelding.
