Da vinterens lisensfelling av jerv ble avsluttet 15. februar hadde jegerne skutt 74 dyr. Nå planlegges det ytterligere neddreping av jervetisper og hiunger.
Det er direktør Ellen Hambro som har den ublide jobben med å informere samfunnet om sterk desimering av den norske jervebestanden.
– Lisensjegere har felt rekordmange jerver i år, og det samlede uttaket er svært høyt. Stortinget har bestemt at lisensfelling skal være det viktigste verktøyet for å regulere jervebestanden, og det er dermed et mål at flest mulig av uttakene skal gjøres i lisensfellingsperioden, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet i en uttalelse.
Uttaket har økt hvert år siden 2017/2018, da det ble tatt ut 45 jerv. Samlet kvote for siste fellingsperiode var på 143 jerver fordelt på rovviltregionene. Hun opplyser at jervebestanden er over bestandsmålet for alle de regionene som har bestandsmål for jerv. Det hun ikke forteller er at Miljødirektoratet opererer med maksimaltall, ikke minimumstall som er vanlig i alle andre staters beregning av rovdyrbestandene.
Det er de regionale rovviltnemnder har hatt myndighet til å fastsette kvoter for lisensfelling. Slik sett slipper både direktøren og statsråd Sveinung Rotevatn å ta stilling til spørsmålene. Det er Stortinget som har vedtatt at bestandsmålet for jerv skal være 39 årlige ynglinger i landet.
Fordelingen av vinterens lisensfelling av jerv fordeler seg slik:
| Region | Kvote | Belastet kvote |
|---|---|---|
| Vest-Norge | 8 | 1 |
| Sør-Norge | 2 | 0 |
| Oppland | 12 | 2 |
| Oslo/Akershus/Østfold | 0 | 0 |
| Hedmark | 30 | 24 |
| Midt-Norge | 32 | 21 |
| Nordland | 19 | 14 |
| Troms/Finnmark | 40 | 12 |
| Hele landet | 143 | 74 |
Ekstraordinære uttak
Etter at jervejakta nå er ferdig, er det Miljødirektoratet sin hvert år vurderer om det er behov for ekstraordinære fellinger av jerv. Dette er uttak som gjennomføres av Statens naturoppsyn (SNO). Det kan være uttak av enkeltdyr eller uttak av ynglehi, opplyser direktøren. I tida framover vil SNO følge opp kjente hilokaliteter og eventuelt nye for å få oversikt over hvor mange ungekull som fødes i Norge, og hvor jerven yngler.
– Ekstraordinære uttak av SNO kan settes i verk for å forhindre skader på husdyr og tamrein. Behovet for slike uttak vurderes fortløpende utover våren, blant annet basert på skadestatistikk og råd fra rovviltnemndene.
Den samlede lisensfellingskvoten er satt høyt og det vil etter Miljødirektoratets vurdering ikke bli aktuelt med uttak av hele restkvoten i perioden etter 15. februar. Klima- og miljødepartementet har i klagebehandling i flere regioner lagt til grunn at det ikke kan forventes at hele restkvoten vil bli fylt gjennom ekstraordinære uttak.
Veterinær vurdering
For å unngå at mordyr felles fra valper ved gjennomføring av uttak i yngleperioden etter 15. februar, må SNO avklare at det ikke er en tispe som produserer melk før jerven kan avlives. For å undersøke dette kreves immobilisering av dyret ved hjelp av medikamenter, noe som krever tilgang på en fagansvarlig veterinær.
SNO har nylig gjennomført en anskaffelsesprosess for veterinærfaglig bistand. Det ble ikke mottatt bud innenfor rammen av anskaffelsen, og anskaffelsen er derfor avbrutt.
– Vi jobber med å finne en løsning på dette så snart som mulig, men inntil videre vil det ikke være anledning til å gjennomføre uttak av enkeltdyr av jerv. Hiuttak av jerv vil kunne gjennomføres uten krav om immobilisering, sier Hambro.
