Oslofjorden står i fare for å miste både torsk og reker. Nå foreslår havforskerne kraftige tiltak for å redde fjorden, og advarer om at det må handles raskt for å sikre fremtidens fiskebestander og friluftsliv. På den andre siden står fiskerne, som hevder det er mer reke i fjorden enn på lenge.
Oslofjorden er i alvorlig trøbbel. Både torsk og reke er i ferd med å forsvinne, og forskerne peker på både fiskeri, klimaendringer og dårlig økologisk tilstand som årsaker. De siste årene har det vært dramatisk nedgang i rekrutteringen av reke, og få torsk vokser seg store og gamle. Havforskningsinstituttet mener det haster med tiltak som reduserer dødeligheten i både fritids- og yrkesfiske, samtidig som miljøet i fjorden må forbedres.
– Bunnfiskbestander, som torsk, er i dårlig forfatning. Bestanden er redusert og få torsk overlever til de blir store og gamle. Både fiskerier, klimaendringer og den økologiske tilstanden i Oslofjorden bidrar trolig til dette, sier havforsker Mette Skern-Mauritzen, som har ledet HIs arbeid med høringssvar om problemstillingen.
For rekebestanden mener forskerne at både fiskemønsteret og svikt i rekruttering spiller inn. De siste 15 årene har reke-rekrutteringen vært betydelig redusert.
– For å gjenoppbygge disse bestandene er det avgjørende med tiltak som bidrar til redusert dødelighet i fritidsfiske og kommersielt fiske, samt bedring av habitat, miljøtilstand og økologisk tilstand i fjorden, sier Skern-Mauritzen.
Nye regler kan snu utviklingen
Myndighetene har foreslått en rekke inngripende tiltak for å redde livet i fjorden. Tiltakene retter seg mot både fritidsfiske, kommersielt reke- og krepsefiske med bunntrål, og notfiske etter sild og brisling. Redusert fiske kan ifølge forskerne gi positiv effekt på både bestander og økosystem, og bidra til å nå de ambisiøse målene for Oslofjorden.
– Gjennom å redusere påvirkningene fra de ulike fiskeriene, kan de foreslåtte tiltakene bidra til å nå forvaltningsmålene for Oslofjorden, sier Skern-Mauritzen.
Nullfiskeområder og strengere vern
En av de mest drastiske endringene kan bli innføring av nullfiskeområder i indre Oslofjord, samt i Færder- og Ytre Hvaler nasjonalparker. Forskerne mener dette vil styrke både miljø og økologisk tilstand, og hjelpe reke- og fiskebestandene.
Samtidig understreker de at fritidsfiske med stang på arter som makrell har langt lavere risiko for naturen enn fiske på lokale arter.
– Fritidsfiske kan derfor være bærekraftig under gitte forutsetninger og for noen arter i dagens økosystem. Men dette vil kreve en aktiv forvaltning med tilhørende kontrollvirksomhet, samt målrettet kompetanseoppbygging blant fritidsfiskere, sier Skern-Mauritzen.
Forskerne anbefaler også at hele Hvalerdypet bør inngå i nullfiskeområde 3, da området er viktig for rekeoppvekst.
– Nye data bekrefter at Hvalerdypet er et viktig oppvekstområde for reke. For å ivareta dette, er et alternativ å utvide det foreslåtte nullfiskeområdet eller å beskytte området med et trålforbud, sier Skern-Mauritzen.
Redskapsregler viktigere enn båtlengde
Et av forslagene er å begrense fiske med reketrål og krepsetrål til båter under 11 meter. Forskerne mener imidlertid at det er typen redskap, ikke størrelsen på båten, som har størst betydning for miljøpåvirkningen.
– Hvilke type redskap fartøyene har, og hvordan de bruker disse, har større betydning, sier Skern-Mauritzen.
– Derfor mener vi også at det vil være mer målrettet med tiltak basert på redskapstype, som en maksvekt på tråldørene eller et forbud mot bruk av mer enn en enkelt trål.
Brisling og sild – lokale bestander må beskyttes
Brislingfisket i Oslofjorden skjer på både kystbrisling og havbrisling. Forskerne mener det er viktig å beskytte den lokale brislingen, som er viktig mat for rovfisk i dårlig forfatning.
I indre Oslofjord anbefales forbud mot fiske etter brisling og sild, mens et begrenset fiske kan tillates i ytre deler. For nasjonalparkene bør nullfiske vurderes for å sikre det biologiske mangfoldet.
Fra 2025 vil Havforskningsinstituttet ha bedre datagrunnlag for å fastsette egne kvoter for brisling i Oslofjorden.
Kan gi mer fisk på sikt
På kort sikt vil tiltakene gi mindre fangst, men forskerne mener at dersom målene nås, kan det gi grunnlag for økt høsting og verdiskaping i fremtiden.
– På kort sikt vil tiltakene forvente å gi noe redusert høsting fra Oslofjorden, men dersom målene nås vil det gi grunnlag for økt høsting og verdiskaping på sikt, skriver havforskerne i høringssvaret.
De understreker at tiltakene kan gjøre fjorden mer robust mot klimaendringer, men at det er usikkert om bunnfisksamfunnet noen gang vil komme tilbake til tidligere nivåer.
– De påpeker at det likevel er usikkert om bunnfisksamfunnet vil returnere til tidligere nivåer, da det også er usikkert hvem som blir klimavinnere i kystøkosystemet i Skagerrak, skriver havforskerne.