EU oppnår politisk enighet om strengere avløpsdirektiv.
EU-delegasjonen i Brussel kunngjorde 29. januar 2024 at det er oppnådd politisk enighet mellom Europaparlamentet og Rådet om en revisjon av avløpsdirektivet. Det går fram av en orientering som Utenriksdepartementet har overlevert til Klima- og miljødepartementet.
Den nye avtalen innebærer strengere rensekrav for avløpsvann, utvidelse av direktivets virkeområde, og fjerning av unntak for sekundærrensing. Dette markerer et viktig skritt mot EUs mål om nullforurensing innen 2050.
Revisjonen av avløpsdirektivet utvider virkeområdet til å omfatte tettsteder med mer enn 1000 innbyggere, og setter sekundærrensing som minimumskrav for alle tettbebyggelser og avløpsanlegg som omfattes av direktivet. Tidligere unntak for utslipp til sjøområder med lav risiko for oppblimstring av alger er fjernet. Det innføres nye rensekrav for å redusere utslipp av mikroforurensning som mikroplast, legemiddelrester, og miljøgifter.
Strengere rensekrav og utvidet virkeområde
EU-kommisjonen la frem forslaget til det reviderte avløpsdirektivet 26. oktober 2022, med mål om å styrke kampen mot forurensning. Det nye direktivet krever at tettsteder med mer enn 1000 innbyggere kobles til sentrale avløpsanlegg innen 2035, en betydelig endring fra dagens terskel på 2000 innbyggere for utslipp til ferskvann og 10000 innbyggere for utslipp til sjø.
Det opplyser Birthe Ivars til Klima- og miljødepartementet. Ivars er spesialutsending for klima og miljøsaker i den norske delegasjon til EU i Brussel.
Fokus på mikroforurensning
For å takle utfordringene med mikroforurensning, innfører det reviderte direktivet strengere rensekrav for avløpsanlegg. Dette inkluderer fjerning av mikroplast og andre miljøgifter for anlegg over 10.000 personekvivalenter innen 2045. I tillegg må landene utarbeide planer for håndtering av overvann som følge av nedbør, med vekt på naturbaserte løsninger.
Utvidet produsentansvar og energinøytralitet
En viktig del av det nye direktivet er innføringen av utvidet produsentansvar for legemiddel- og kosmetikkindustrien, i tråd med forurenser-betaler-prinsippet. Produsentene skal dekke minst 80 prosent av kostnadene for et fjerde rensetrinn, med mulighet for nasjonal finansiering på opptil 20 prosent av kostnadene. Direktivet setter også mål om energinøytralitet innen 2045, med en progressiv økning av andelen fornybar energi brukt i avløpsanlegg.
Neste steg og EØS-relevans
Den fremforhandlede teksten må formelt godkjennes av Europaparlamentet og Rådet før direktivet kan tre i kraft, 20 dager etter publisering i Official Journal. Forslaget er markert som EØS-relevant, noe som indikerer at det vil ha betydning for Norge og andre EØS-land. Dette vil kreve betydelige investeringer i infrastruktur for kommunal avløpssektor i Norge, men gir også mer tid til å gjennomføre nødvendige oppgraderinger.