Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
I Finland, Sverige og Norge har både frivillige jegere og ulike interesseorganisasjoner sentrale roller i overvåking, oppsyn og forvaltning av store rovdyr, viser en ny nordisk rapport.
Modellen skal bygge tillit og skape lokal forankring, men reiser samtidig spørsmål om hvem som egentlig vokter rovdyrene når brukere av ressursen også deltar i kontrollen.
I Finland beskrives rovdyrforvaltningen som sterkt avhengig av frivillig innsats, der interessenter og innbyggere – først og fremst jegere – bidrar med innsamling av DNA-prøver, rapportering av observasjoner og deltakelse i ulike samarbeidsgrupper. Naturressursinstituttets bestandsestimat bygger i stor grad på observasjoner fra et nettverk av frivillige rovviltkontakter, mens jaktforvaltningsforeningene lokalt støtter den operative forvaltningen gjennom frivillig arbeid fra jegerne.
Også i arbeidet mot illegal jakt i Finland har jegerorganisasjoner en formell rolle: Etter viltforvaltningsloven skal jegerforeningene bistå myndighetene med egne jaktoppsynsmenn som skal sikre at jakt og viltforvaltning skjer i tråd med loven i sine områder. Rapporten beskriver samtidig store lokale forskjeller i hvor aktiv denne frivillige kontrollvirksomheten er, heter det i rapporten.
Länsstyrelsen har hovedansvaret
I Sverige er det Länsstyrelsen som har hovedansvaret for den praktiske rovviltforvaltningen, men arbeidet skjer i faste viltforvaltningsgrupper der ulike interesseorganisasjoner deltar i beslutninger om blant annet vernejakt og lisensjakt. Länsstyrelsen oppnevner også egne jaktoppsyn og tilsynsmenn med fullmakt til å føre kontroll med at jaktlovgivningen følges og til å inndra utstyr ved mistanke om lovbrudd.
Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Statens naturoppsyn er i Norge Miljødirektoratets operative feltorgan, med rovviltkontakter spredt lokalt over hele landet, mens rovviltnemndene med politikere fra fylkesting og sameting fatter mange av de viktige forvaltningsvedtakene. Kommunene bidrar i tillegg med egne skadefellingslag, og et nasjonalt kontaktutvalg for rovviltforvaltning samler interesseorganisasjoner som rådgivende part i systemet.
På tvers av landegrensene tegner rapporten et bilde av rovdyrforvaltning der statlige direktorater, politi og forskningsmiljøer er tett koblet sammen med frivillige jegere, lokale nettverk og interesseorganisasjoner i både overvåking, oppsyn og rådgivning. Hensikten er å forene faglig forvaltning med lokal kunnskap og engasjement, samtidig som de samme strukturene skal bidra til å forebygge og avdekke ulovlig jakt på store rovdyr.
