De som er aktive deltakere i friluftsliv har bedre helse og livskvalitet.
Det melder Miljødirektoratet, som også peker på at enkelte grupper har enda sterkere effekt av friluftsliv.
Ifølge en fersk rapport fra Miljødirektoratet viser det seg at friluftsliv har en positiv innvirkning på folks fysiske og mentale helse. Rapporten, som ble utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB) på oppdrag fra Miljødirektoratet, avdekker også at noen grupper, som eldre og personer med lav inntekt, har særlig stor gevinst av slike aktiviteter.
De fleste bor i byer
Rapporten peker på at rundt 80 prosent av befolkningen bor i byer og tettsteder. Miljødirektoratet mener det er viktig å tilrettelegge for friluftsliv i disse områdene. Under pandemien gikk rekordhøye 93 prosent av befolkningen tur i sitt nærområde. Men tilgangen til natur varierer, og det er her kommunene kommer inn i bildet.
Friluftslivets fremtid
Ifølge Miljødirektoratet har hver enkelt kommune ansvaret for å legge til rette for friluftsliv i sitt område. Over 240 kommuner er allerede i gang med å lage planer for sti- og løypenett i sine områder. Dette kan bidra til økt deltakelse og utjevne sosiale helseforskjeller, mener direktør Ellen Hambro i direktoratet.
Økt deltakelse
Til tross for en nedgang i antall personer som er ute tre til fire dager i uken siden pandemiåret 2020, har det vært en økning i andelen som går en til to dager eller annenhver uke. Dette kommer spesielt fra de yngste og de eldre, som har økt deltakelsen sin betraktelig.
Tilrettelegging nytter
Med friluftsliv som en så viktig del av norsk kultur, er det essensielt å se på hvordan man kan senke terskelen for deltakelse. Dette kan både styrke folkehelsen og fungere som et inkluderende tiltak for grupper som tradisjonelt har lavere deltakelse.
