Nylig sendte Nærings- og fiskeridepartementet ut en pressemelding om årets hvalfangst. I pressemeldingen står det at hvalfangst møter mange myter. Men de fleste mytene er det regjeringen selv som sprer.
Av Siri Martinsen, veterinær og leder i NOAH og Maria Lien, veterinær i NOAH. Dette er en ekstern ytring som forfatterne selv står inne for.
Fiskeriminister Cecilie Myrseth gjentar ordrett det samme som tidligere fiskeriministere har uttalt før henne: “Vågehvalbestanden er i svært god forfatning, og Norge er langt fremme når det gjelder effektive fangstmetoder og dyrevelferd. Bestanden forvaltes på en god og bærekraftig måte. Dessuten spiser hvalen betydelige mengder fisk som er mat for andre arter, blant annet mennesker. Norsk hvalfangst bidrar til balanse i de marine økosystemene”[1]
I en og samme uttalelse har ministeren klart å klemme inn minst 3 villedende og ukorrekte myter:
Myte nr. 1: Norsk «hvalfangst bidrar til balanse i de marine økosystemene», og hvalene spiser «mat for andre arter».
Det er ikke noe vitenskapelig belegg for påstand om at hvalfangst gir balanse. Tvert imot viser forskning at tilstedeværelse av sjøpattedyr – og spesielt hvaler – bidrar til mer biologisk mangfold og også mer fisk i områdene de lever i på grunn av deres tilførsel av viktig næring ved havoverflaten.[2] Hvalenes økosystemtjenester fører til frigjøring av fosfor og nitrogen – og bidrar solid til produksjonen av planteplankton.[3]Dette skaper grunnlag for annet liv, og øker havets evne til å ta opp CO2. Universitetet på Island publiserte i 2023 en rapport som konkluderte slik: «Det kan trygt konkluderes med at hvaler generelt sett har en positiv effekt på økosystemer og gir økosystem tjenester som kan fremme biologisk mangfold og fruktbarhet i marine økosystemer.»[4]
Siri Matinsen er veterinær og leder i NOAH.
Myte nr. 2: Bestanden forvaltes på en «god og bærekraftig måte» og er i «svært god forfatning».
I 2021 kom Vitenskapskomiteen (VKM) ut med en rapport som viser at man ikke har oversikt over hvordan den globale vågehvalbestanden utvikler seg. Det man derimot vet er at bestanden er mye lavere enn den var før den industrielle hvalfangsten startet.[5] I tillegg til fangst, påvirkes vågehvalene negativt av blant annet forurensing, klimaendringer og kollisjoner med båter. Forøvrig er rundt 70% av hvalene som drepes i den norske fangsten hunner og mange av disse er drektige, noe som ytterligere hindrer bestanden i å vokse.[6] I 2024 kom en større rapport fra CMS (FNs komite for migratoriske arter) om truslene som bl.a. hvaler står overfor.[7] Den stadfestet at det haster å beskytte migratoriske arter som hvaler, og at de fremste truslene er jakt, forurensing og klimaendringer.
Myte nr. 3: Norge «er langt fremme når det gjelder effektive fangstmetoder og dyrevelferd»
Det er kun tre land som driver kommersiell fangst (Norge, Japan og Island). Og Norge er slett ikke «best» av disse når det gjelder kontroll av dyrevelferd. Eldre undersøkelser fra Norge viser at hver femte hval i norsk hvalfangst ikke dør umiddelbart og lider i opp til 25 minutter med store skader og smerter. På Island førte økt overvåkning i fjor til umiddelbar stans i fangsten, da filmer viste flere hvaler som led en svært langtrukken og smertefull død. I Norge derimot vet man i praksis lite om hvordan det står til med dyrevelferden, da det ikke gjennomføres filming og det ikke har vært inspektører om bord på båtene siden 2004. Fra 2023 er det heller ingen elektronisk kontroll.
Fiskeridepartementets rutinemessige feilinformasjon må ta slutt. NOAH mener det er skammelig at departementet tilsynelatende tvinger stadig nye ministre til å gjenta på autopilot utdaterte påstander, som strider mot nyere forskning. Det fremstår tragikomisk at man ikke har beveget seg ett skritt i kommunikasjonen siden 1980-tallet. NOAH krever nå at departementet begynner å forholde seg til fakta.
Maria Lien er veterinær i NOAH.
[1] https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/hoyere-vagehvalkvote-i-2023/id2967259/
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/hoyere-vagehvalkvote-i-2024/id3023902/
[2] Roman, McCarthy, «The Whale Pump: Marine Mammals Enhance Primary Productivity in a Coastal Basin» (2010) https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0013255
[3] Freitas, Carla, K. Gundersen, L. Lindblom, M. Biuw og T. Haug. «Nutrient concentrations in minke whale faeces and the potential impact on dissolved nutrient pools off Svalbard, Norway». Progress in Oceanography (2023).
[4] “Whales in the marine ecosystem”. Dr. Edda Elísabetu Magnúsdóttir. Rapport for Islands Mat-, landbruk- og fiskeridepartement. 2023.
[5] Roman & Palumbi, «Whales Before Whaling in the North Atlantic», Science, Vol. 301, s. 508–510 (2003)
[6] VKM, Eli K. Rueness, Kjersti S. Kvie, Erlend B. Nilsen, Hugo de Boer,
Katrine Eldegard, Kjetil Hindar, Lars Robert Hole, Johanna Järnegren, Kyrre Kauserud, Inger
Måren, Anders Nielsen, Eva B. Thorstad, Gaute Velle (2022). Compilation of knowledge on
the global population of common minke whale (Balaenoptera acutorostrata). Scientific
Opinion of the Panel on Alien organisms and Trade in Endangered Species (CITES). VKM
Report 2022:07, ISBN: 978-82-8259-382-3, ISSN: 2535-4019. Norwegian Scientific
Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway.
[7] «State of the World´s Migratory Species», CMS, 2024
