Du ser bare én av sakene
Denne artikkelen er bare én del av dekningen. Som abonnent får du tilgang til alle sakene på fauna.no.
Allerede abonnent? Logg inn
Forskere har påvist at miljøgifter bidrar til å redusere bestanden av en arktisk fugleart ved å gi dårligere helsetilstand og problemer med reproduksjon og overlevelse.
Studien er gjort på polarmåke på Bjørnøya. Videre forskning vil avsløre om dette er et problem over hele Svalbard, og dermed om den norske Rødlista må endres.
Bjørnøya er det viktigste hekkeområdet for polarmåken på Svalbard og i Barentshavregionen, men helt siden 1980-tallet har polarmåkebestanden på Bjørnøya gått kraftig tilbake. Siden den gang har det hver sommer blitt funnet døde eller døende polarmåker på øya, og obduksjon og analyse av disse fuglene har vist svært høye nivåer av miljøgifter i hjerne og lever.
STØTT FAUNA.NO
Vil du være med og styrke Fauna.no?
Enten du følger Fauna.no ofte eller bare stikker innom av og til, kan du støtte arbeidet vårt. Fauna.no skal være på naturens og faunaens parti, løfte fram det som trues, stille kritiske spørsmål og gi plass til saker som ellers lett blir oversett.
Du bestemmer selv hvor mye du vil bidra med.
Åpne Vipps og søk etter 658029.
Søk 658029 i Vipps
Skann med Vipps
Velg beløpet selv
Frivillig engangsstøtte – ingen abonnement eller binding.
Skadelig for mennesker og dyr
Gjennom en studie av polarmåker på Bjørnøya mener forskere fra Norsk Polarinstitutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA) at det nå er dokumentert at de høye miljøgiftnivåene bidrar til bestandsnedgang hos fuglene.
Dette er svært bekymringsfullt. Resultatene fra studien viser hvor alvorlig effekten av miljøgifter er. Det er avgjørende med felles internasjonal innsats, både for å redusere utslippene av miljøgifter og beskytte trekkende arter, heter det fra Miljøverndepartementet, som understreker at mye er blitt gjort for å redusere utslippene globalt gjennom Stockholm-konvensjonen om organiske miljøgifter.
Miljøgifter kan være svært skadelig for mennesker og dyr, og er en global trussel. De utgjør også en særlig risiko for trekkende fuglearter som hekker i Arktis. Dette var et viktig tema da jeg var vert for FNs partsmøte for beskyttelse av trekkende arter i november 2011.
Studien viser at miljøgiftene påvirker både unge og voksne polarmåker.
– Forurensningen synes å redusere overlevelse av voksne fugler, og vi ser også at det påvirker reproduksjonen og ungenes overlevelse, forteller forskerne bak studiet, Kjell Einar Erikstad ved NINA og Hallvard Strøm ved Norsk Polarinstitutt.
Erikstad og Strøm har utarbeidet en prognosemodell over årsakene til den negative trenden hos polarmåker, og kvantifisert hvilken betydning miljøgifter har for bestandsnedgangen.
– Den negative effekten på overlevelse viser seg å være stor hos polarmåker med svært høye nivåer av forurensning. For eksempel overlever 91,5 % av de voksne fuglene som har lave miljøgiftnivåer, mens de med svært høye nivåer har en årlig overlevelse på bare 40-50 %.
Forskerne understreker at andre faktorer som næringsmangel og klima er med på å drive polarmåkebestanden nedover, og at disse trolig virker sammen med miljøgiftene.
Dårligere helsetilstand
Fugler med høyt forurensningsnivå ser ikke ut til å komme tilbake til kolonien i påfølgende år. Forskerne mener dette kan være et signal om at fugler med høye nivåer av forurensning generelt har dårlig helsetilstand og ikke kapasitet til å reprodusere hvert år.
Utfasing av miljøgifter
Studien til Erikstad og Strøm er den første i sitt slag som prøver å kvantifisere effekten av miljøgifter på bestandsutviklingen hos en art på Svalbard. Kunnskap om effekter er helt avgjørende for at forvaltningen skal kunne iverksette relevante tiltak. I dag utføres det mange studier på nivåer av miljøgifter i ulike organismer, men i svært få tilfeller er man i stand til å si noe om effektene som miljøgiftene har på bestanden av de ulike artene.
– Vår studie understreker betydningen av det internasjonale arbeidet med å fase ut skadelige miljøgifter fra industriell produksjon, samtidig som det setter krav til forvaltningen i forhold til å minimere påvirkning lokalt på Svalbard, sier Erikstad og Strøm.
Rødlisteendring?
Prognosemodellene i studien er basert på tilgjengelig informasjon og kunnskap om polarmåken, inkludert data fra den langsiktige overvåkningen som har pågått på Bjørnøya siden 1986 i regi av MOSJ (Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen) og programmet SEAPOP (Seabird Populations).
Studien er finansiert av Svalbards miljøfond. Forskerne ved Norsk Polarinstitutt og NINA vil fortsette sine studier av polarmåke i årene som kommer, for å få tilsvarende kunnskap fra flere kolonier på Svalbard.
Polarmåken har i dag status som ”Nær truet” i Rødlista over truede arter i Norge, men skulle resultatet fra Bjørnøya vise seg å være gjennomgående på Svalbard, vil forskerne anbefale at sårbarheten oppgraderes.