Over flere tiår har kråkeboller spist opp tareskogen langs kysten i Nord-Norge, og etterlatt seg såkalte kråkebolleørkener.
I Porsangerfjorden tok forskerne i 2013 i bruk en ny metode med brent kalk for å fjerne kråkebollene og gjenopprette skogen.
– Tareskogens kollaps var en økologisk katastrofe, men fordi det skjedde under vann, fikk det lite oppmerksomhet. Hadde dette skjedd på land, ville vi ikke snakket om annet, sier prosjektleder og havforsker Hans Kristian Strand.
Metoden forskerne brukte, innebærer at brent kalk spres på overflaten av fjorden, hvor den skaper en etsende effekt som tar livet av kråkebollene. Kalken påvirker i liten grad andre marine arter, ifølge forskerne.
Gjenvekst av liv i fjorden
Etter kalkbehandlingen har forskerne nøye fulgt utviklingen i Porsangerfjorden, og resultatene er tydelige: En ny, frodig tareskog har etablert seg, og med den kommer et økt biologisk mangfold.
– Omfanget av utilsiktet dødelighet regner vi som beskjedent, siden det biologiske mangfoldet i kråkebolleørkener allerede er kraftig redusert. Uansett vil tareskogen som vokser opp etter behandlingen i løpet av kort tid gi grunnlag for et biologisk mangfold som langt overgår tilstanden i kråkebolleørkenen den erstatter, forklarer Strand.
Ikke like effektivt overalt
Til tross for suksessen i Porsangerfjorden, har ikke metoden vist seg like effektiv i andre områder. I fjorder med dypere vann eller sterk strøm, har kalken hatt mindre effekt, og forskerne har ikke teknologien som skal til for å kalke i slike forhold.
– På andre steder har ikke behandlingen ført til ny tareskog. Vi har ikke teknologien som lar oss kalke i dypere vann eller i områder med sterk strøm, sier Strand.
I tillegg må forskerne finne ut hvor ofte behandlingen skal gjentas for å sikre varig gjenvekst.
Kongekrabben som uventet alliert
Et annet overraskende element i Porsangerfjorden er kongekrabben, som har spist kråkeboller og dermed hjulpet til med å bevare den nyetablerte tareskogen. Ifølge forskerne er rovdyr som krabber og steinbit avgjørende for å holde kråkebollebestanden nede.
