Den norskskriftlige og samiske avisen Sagat skrev nylig en leder om rovdyr og rovdyrpolitikk. Den er ganske ensidig, og vi vil derfor utfordre argumentene som er presentert i Sagats leder, spesielt med hensyn til hvordan samiske interesser skal håndtere rovdyr i framtida.
Det er ingen tvil om at rovdyrpolitikken er et komplekst og følsomt tema, spesielt i samiske samfunn hvor reindrift og sauehold er viktige næringer. Men det er viktig å huske at rovdyr også må være del av det samiske landskapet og at de har en viktig rolle i økosystemet. Det kan ikke være slik at tamreindrift, som ikke er villrein som på Finnmarksvidda, skal få diktere rovdyrpolitikken til en hver tid.
Sagats leder kritiserer regjeringens rovdyrpolitikk og hevder at den har kommet ut av kontroll. Men det er viktig å merke seg at rovdyrpolitikken er en balansegang mellom å beskytte rovdyr og å sikre bærekraftig landbruk. Det er ikke alltid enkelt å finne den rette balansen, og det er uunngåelig at det vil være konflikter. Samtidig må også samiske interesser se på hvordan de kan leve med rovdyr side om side.
Det er viktig å merke seg at loven tillater nødverge under visse omstendigheter, men det er også viktig å sikre at denne retten ikke misbrukes, verken i samisk tradisjonell reindrift eller i andre deler av landbruket. Samtidig er det klart at reindrift ikke er en del av den ville naturen, men en næring i landbruket. Reindriftsnæringa får også store subsidier for opprettholde driften, som neppe hadde vært økonomisk mulig uten penger direkte fra statskassen.
Sagat kritiserer også staten for å gi rovdyrene rettsvern, mens beitedyrene er rettighetsløse. Dette er en forenkling av en kompleks situasjon. Rovdyr er beskyttet av loven fordi de er truede arter, og det er viktig å bevare biologisk mangfold. Samtidig har beitedyr også rettigheter, og bønder har rett til å beskytte dyrene sine.
Det er også viktig å merke seg at staten gir erstatning for tap av beitedyr til rovdyr. Selv om det kan være uenighet om størrelsen på erstatningen, er det et system på plass for å kompensere bønder for tapene de lider.
Sametinget må også forstå at rovdyrpolitikken er en kompleks sak som krever en balansert tilnærming. Det er ikke nok å bare styrke rovviltnemndene og gjøre det lettere å ta ut skadedyr. Det er også nødvendig å ta hensyn til rovdyrenes rettigheter og deres rolle i økosystemet.
Til slutt er det viktig å merke seg at staten har en folkerettslig forpliktelse til å beskytte landets urfolk og minoriteter, det er alle enige i. Dette inkluderer samene og deres rett til å utøve sine tradisjonelle næringer. Men det betyr ikke at rovdyr skal utryddes. Det betyr at det må finnes en balanse mellom å beskytte rovdyr og å sikre bærekraftig landbruk i de samiske områdene.
Dette må inkludere bedre forvaltning av rovdyrbestanden og rettferdig erstatning for tap av beitedyr. I tillegg må næringa gjøre mer for å få til en drift som tillater økende bestander av rovvilt også i reindriftsområder. Dersom man sier nei til dette, sier man også ja til de som mener tamreindrift kan være et hinder for naturlig utbredelse av rovdyr i Norge.
