Naturvernorganisasjonene som står bak kravene om grunnleggende endringer i norsk rovdyrforvaltning, har skrevet et langt brev til Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet.
- Organisasjonene krever grunnleggende endringer i rovviltforvaltningen
- Dette er rovdyrbrevet til klima- og miljøministeren
- Dette er detaljene i de seks rovdyrkravene
Som i pressemeldingen de sendte ut tirsdag, bærer organisasjonene på en stor bekymring for utviklingen i norsk rovdyrpolitikk. De mener lovverket og kunnskapsgrunnlaget er tilpasset politiske ambisjoner. Dette medfører at bestandene til de fire store rovdyrartene – gaupe, jerv, bjørn og ulv – holdes på et kritisk eller sterkt truet nivå.
– Det er ikke holdbart at regjeringen i naturkrisens tid har som politisk mål å ytterligere minske bestander av ulv og bjørn. Dette er ikke forenlig med Norges forpliktelser under den globale naturavtalen. Det trengs isteden en utredning om hva som kreves for å sikre langsiktig levedyktighet av rovdyrbestandene i Norge. De fire store rovdyrartene regnes økologisk som nøkkelarter, og de er dermed svært viktige for å imøtegå utfordringer knyttet til klimaendringer og tap av naturmangfold, skriver organisasjonene NOAH – for dyrs rettigheter, Naturvernforbundet, Foreningen Våre Rovdyr, WWF Verdens naturfond, Sabima og BirdLife Norge til to statsrådene.
Må være vitenskapelig begrunnet
Organisasjonene viser til vitenskapelige utredninger gjort i Sverige om bestandenes levedyktighet kan tas i betraktning, men mener at det kan ikke erstatte vurderinger for rovdyrbestandene ut ifra økologiske og biologiske forutsetninger som gjelder i Norge. Slike selvstendige vurderinger er også nødvendige så lenge Norge og Sverige ikke har en avtale om felles bestandsmålsetting og fordeling av ansvar for oppnåelse av disse målene, opplyser de til statsrådene.
Organisasjonene viser til Norges forpliktelse om å fremme toleranse for store rovdyr ved å legge til rette for bedre sameksistens mellom mennesker og rovdyr, etter bestemmelsene i Bernkonvensjonen.
Høyesterett
– Høyesterettsdom om lisensfelling av ulv innenfor ulvesonen (HR-2023-936-A) gir ikke noen rettslig avklaring på Norges forpliktelser ifølge Bernkonvensjonen, spesielt når det gjelder forpliktelsen til å fokusere på og igangsette ikke-dødelige tiltak for å håndtere eventuelle konfliktsituasjoner. Unntaksbestemmelsen i Bernkonvensjonens artikkel 9 var aldri ment å bli brukt på en måte som gjør vernet av store rovdyr lite kunnskapsbasert og ikke i tråd med konvensjonens målsettinger.
Organisasjonen vedlegger i brevet til statsrådene en mer detaljert oversikt med seks punkter som de mener må legges til grunn for rovdyrforvaltning i fremtiden.
– Det trengs grunnleggende endringer i dagens rovdyrpolitikk for å sikre artenes betydning og funksjoner i norske økosystemer. Vi ber statsrådene for de to mest relevante departementene ta denne appellen om å fremme forslag fra regjeringen for Stortinget, som fører norsk rovdyrpolitikk tilbake på sporet som vil bevare arts- og naturmangfoldet for kommende generasjoner.
