Du ser bare én av sakene
Denne artikkelen er bare én del av dekningen. Som abonnent får du tilgang til alle sakene på fauna.no.
Allerede abonnent? Logg inn
Etter et år uten påvisninger av den farlige H5N1-varianten av fugleinfluensavirus i Norge, ble den dominerende europeiske varianten nylig oppdaget hos en hvitkinngås i Rogaland.
Veterinærinstituttet advarer nå om økt risiko for smitte blant andefugler som gjess og svaner i vår, og oppfordrer til skjerpet smittevern i fjørfehold over hele landet.
Ny virusvariant påvist
I februar ble en ny variant av fugleinfluensaviruset H5N1 oppdaget i Norge for første gang. Viruset ble funnet hos en syk hvitkinngås i Rogaland, og senere også hos en vandrefalk fra samme område og en tundragås i Vestland i mars. Dette representerer en ny introduksjon av smitte til landet, etter at Norge har vært fri for denne virusvarianten i et helt år.
Fugleinfluensakoordinator og virolog ved Veterinærinstituttet, Ragnhild Tønnessen, forklarer at den nye varianten har spesielle egenskaper.
STØTT FAUNA.NO
Vil du være med og styrke Fauna.no?
Enten du følger Fauna.no ofte eller bare stikker innom av og til, kan du støtte arbeidet vårt. Fauna.no skal være på naturens og faunaens parti, løfte fram det som trues, stille kritiske spørsmål og gi plass til saker som ellers lett blir oversett.
Du bestemmer selv hvor mye du vil bidra med.
Åpne Vipps og søk etter 658029.
Søk 658029 i Vipps
Skann med Vipps
Velg beløpet selv
Frivillig engangsstøtte – ingen abonnement eller binding.
– Basert på smittesituasjonen i Europa må vi forvente at viltlevende andefugler som gjess og svaner vil kunne ha økt risiko for smitte i vår. Måker og rovfugl er også utsatt for H5N1-viruset som nå sirkulerer, sier Tønnessen.
Rolig situasjon sammenlignet med USA
Ifølge Veterinærinstituttets ferske statusrapport har smittesituasjonen for fugleinfluensa i Norge og Europa vært relativt rolig de siste månedene. Dette står i sterk kontrast til situasjonen i USA, som har opplevd omfattende smittespredning blant villfugl, fjørfe og melkekyr.
Den europeiske varianten av H5N1-viruset som nå dominerer i Europa er forskjellig fra virusene som har forårsaket utbrudd i USA. I Norge ble det i fjor høst påvist fugleinfluensavirus av typen H5N5 hos rovfugl, måker, kråker, ei gaupe og en oter i nordlige deler av landet, samt i et hobbyfjørfehold i Trøndelag. Det har imidlertid ikke vært nye påvisninger av H5N5 siden begynnelsen av desember.
Skjerpet smittevern nødvendig
Med fugletrekket i full gang oppfordrer Veterinærinstituttet til økt fokus på smittevern i fjørfehold over hele landet i tiden fremover. Spesielt utsatt er fjørfetette områder omgitt av våtmark, hvor trekkfugler ofte stopper på vei til sine hekkeområder.
– De utbruddene vi har hatt av fugleinfluensa i kommersielle fjørfehold i Norge har vært i Rogaland. Derfor bør man spesielt i denne regionen ha fokus på smittevern i fjørfeholdene til enhver tid. Men kommersielle fjørfehold i hele landet bør gå gjennom biosikkerhetsrutinene sine jevnlig. Også resten av næringen, forvaltningen og vi som støtter forvaltningen bør ha god beredskap for håndteringen av større utbrudd blant fugl, sier Tønnessen.
Smitte til nye dyrearter
En urovekkende utvikling er at fugleinfluensa nå også påvises hos flere pattedyrarter. I mars ble fugleinfluensa påvist hos en sau i Storbritannia etter smitte med H5N1 fra holdte fugler på samme gård. Dette er den første påvisningen hos drøvtyggere i Europa.
Tønnessen forklarer at selv om dette var et enkelttilfelle, viser det at vi må være årvåkne for smitte til slike dyr, også i andre land.
– For ett år siden ble fugleinfluensa av typen H5N1 påvist hos melkekyr i USA, og utbruddet vedvarer. Ellers i verden er det påvist flere nye tilfeller av fugleinfluensa hos andre typer pattedyr som katter, seler, rever og gnagere, og nylig ble H5N1 påvist hos gråsel i Storbritannia. Veterinærinstituttet anbefaler fortsatt årvåkenhet for smitte til viltlevende og tamme pattedyr, spesielt ved utbrudd av fugleinfluensa hos fjørfe eller villfugl, sier hun.
Situasjonen i Europa og USA
Antallet påvisninger av fugleinfluensa hos fugl i Europa fra oktober 2024 til april 2025 viste en liten oppgang sammenlignet med samme periode året før, viser statusrapporten fra instituttet. Nivået var likevel lavere enn i sesongene 2021-2022 og 2023-2024, da utbruddstallene i Europa var rekordhøye.
I USA har situasjonen vært langt mer alvorlig. Det store antallet utbrudd hos fjørfe har ført til eggmangel i butikkene, og utbruddet blant melkekyr pågår fortsatt. Per 2. april var 996 besetninger fra 17 stater rammet, med flest nye tilfeller på vestkysten av USA.
To ulike virusvarianter av H5N1 er funnet blant storfe etter flere uavhengige episoder med smitte fra villfugl. Disse er forskjellige fra virusene i Europa. Også i USA er det sett smitte til flere pattedyrarter, blant annet katter som er smittet etter inntak av rå melk fra smittede kyr.
Veterinærinstituttet oppfordrer til årvåkenhet for smitte av fugleinfluensa til andre dyrearter. Testing bør vurderes ved funn av syke eller døde katter, rever, mink, smågnagere, kråkefugl, rovfugl eller gårdsdyr i nærheten av lokaliteter med utbrudd hos villfugl eller fjørfe.
