Derfor kan Vedum ha feiret ulveslakt for tidlig

Dette er en kommentar, skrevet av Faunas redaktør: Thor-Ivar Guldberg.

Leder i Senterpartiet Trygve Slagsvold Vedum feiret i går sammen med lederen av Innlandet bondelag, at ulven i forhold til Bernkonvensjonen har fått redusert sin vernestatus fra «sterkt beskyttet» til «beskyttet».

Vedum sa til ulike medier tirsdag at han regnet med at det ville bli ytterligere uttak av ulv om tre måneders tid, når vedtaket i Bernkonvensjonen trer i kraft. Dersom én tredjedel av landene i Bernkonvensjonen vil, kan de utsette denne datoen til senere.

Nå har imidlertid motstykket til Miljødirektoratet, svenske Naturvårdsverket, uttalt seg om saken til Sveriges Radio, og ut fra den uttalelsen er det langt fra sikkert at Støres regjeringen fritt fram kan redusere Norges ulvebestand ytterligere.

Enhetsjef for viltanalyser i Naturvårdsverket, Mona HansErs, opplyser til Sveriges Radio at det for Sverige sitt vedkommende ikke har noen større betydning for svenske ulver at arten har fått redusert vern i ly av Bernkonvensjonen.

HansErs fikk tidligere i oppdrag av den svenske regjeringen å vurdere mulighetene for en reduksjon av ulvebestanden i Sverige. Fra over 300 ulver i Sverige, er det planer om å redusere bestanden til under 170 individer neste år.

Ifølge enhetssjefen vil dekning av vern for ulven fra «sterkt beskyttet» til «beskyttet», ikke innebære noen større forskjell for Sveriges ulver. Bakgrunnen for hennes uttalelse er at Sverige i dag har unntak fra EUs arts- og habitatsdirektiv når det gjelder ulvejakt, ifølge Sveriges Radio.

Dersom Sverige skulle miste dette unntaket, vil det vise seg at landet allerede har redusert bestanden av ulv for mye i forhold til EUs regler. Norge er ikke forpliktet til å følge EUs habitatdirektiv gjennom EØS-avtalen, men det er allerede røster som taler for at EU-direktivet bør gjelder også for Norge.

Selv om Norge i dag ikke er forpliktet til å følge habitatdirektivet, deler landet mange av de samme internasjonale forpliktelsene som ligger til grunn for direktivet, som Bernkonvensjonen og Biomangfoldkonvensjonen.

Norge har også vedtatt å stanse tapet av biologisk mangfold, i likhet med EU-landene. Det er derfor tvilsomt om det egentlig var noen grunn for Vedum å feire sammen med bøndene i går.

Det har nemlig vært diskusjoner om hvorvidt Norge bør inkludere habitatdirektivet i EØS-avtalen. Noen argumenterer for at dette ville styrke norsk naturvern og gi naturmangfoldloven mer tyngde.

Andre peker på at et svakere naturvernregime i Norge på sikt kan ha konkurransevridende virkninger i EØS-samarbeidet, spesielt innen havbruk og vannkraft. Er det på dette området de norske verneorganisasjonene må ta den videre kampen for ulven i Norge?

Mona HansErs i Naturvårdsverket i Sverige opplyser videre til Sveriges Radio at det må gjennomføres flere tiltak dersom det skal være mulig å forsvare så få som 170 ulver i Sverige. Hun opplyser at også svenske ulver har genetiske feil, spesielt i den sørsvenske delen av ulvebestanden.

Derfor mener hun at det vil bli nødvendig å importere finske ulver til de sørlige delene av Sverige for at bestanden skal kunne overleve. Hvordan den norske ulvebestanden med færre enn hundre ulver skal kunne overleve genetikken, må nesten stilles til Miljødirektoratet og Regjeringen.

Det er imidlertid enkel matematikk at under 100 norske ulver med genetiske feil har en langt mindre mulighet for overlevelse enn Sverige sine kommende 170 ulver. Hvordan har norske myndigheter tenkt å løse dette?

Noe gjøres ved å beskytte genetisk viktige ulver som kommer til Norge, og beskytter dem mot jakt, men importen av friske gener er så lav at det vil ta svært lang tid å gjenopprette genetikken. Og i mellomtiden degraderes den norske ulvebestanden enda videre.

Det var mange som lo av tidligere statsminister Erna Solberg da hun foreslo at man kunne hente ulver fra den finsk-russiske ulvebestanden for å rette på genetikken. Disse ulvene finnes i vårt naboland Finland.

Det er imidlertid stemmer som ikke vil ha denne løsningen, men samtidig kan det se ut til at Erna Solberg langt på vei kan ha hatt rett i sitt forslag. Siden hennes uttalelse på området, har den norske bestanden i alle fall ikke fått tilført nye varige gener, fordi dette må virke i flere generasjoner for at det skal få virkning for hele ulvebestanden i Norge.

Når ulvens bestand har fått redusert vern under Bernkonvensjonen, er ikke det på grunn av utviklingen for ulven i Skandinavia. Nedgraderingen gjelder heller områdene rundt de europeiske alpene. Der har ulven kommet tilbake for fullt, og de har gode gener fra ulike områder de har kommet fra. Slik er det dessverre ikke hos oss.

Her til lands er bestanden av ulv trolig i fred med å kollapse av genetiske grunner, slik man har sett i andre deler av verden der det ikke kommer nytt blod inn i bestandene.

I mellomtiden vet både norske myndigheter og jegerne de skyver foran seg, at genetikken blir dårligere for hver ulv som skytes.