Du ser bare én av sakene
Denne artikkelen er bare én del av dekningen. Som abonnent får du tilgang til alle sakene på fauna.no.
Allerede abonnent? Logg inn
Antallet heltidsbønder i Norge er redusert til 4.500 personer, mens det er over 37.000 aktive gårdsbruk.
Det betyr at et stort flertall av bøndene har inntekter fra andre næringer, men mottar likevel samtidig økonomiske subsidier fra staten. De aller fleste bøndene har med andre ord en større del av inntektene sine fra andre næringer, som ansatte i blant annet kommuner og privat næringsliv.
Antallet heltidsbønder i Norge har altså gått nedover de siste tiårene. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) sine tall for 2004 var 24 prosent av alle bønder heltidsbønder det åreet. Andelen heltidsbønder falt til 18 prosent i 2014 og har holdt seg relativt stabil siden den gang, ifølge SSB.
I 2018 var andelen heltidsbønder redusert til 12 prosent, ifølge Agri Analyse. Med utgangspunkt i antall aktive gårdsbruk i Norge, som var 37.561 i 2023, ifølge Landbruksdirektoratet, kan vi estimere antallet heltidsbønder. Hvis vi antar at andelen fortsatt ligger rundt 12 prosent, betyr det at det finnes omtrent 4.500 heltidsbønder i Norge i dag. Bruker man SSBs tall, er det 6.660 heltidsbønder i landet.
STØTT FAUNA.NO
Vil du være med og styrke Fauna.no?
Enten du følger Fauna.no ofte eller bare stikker innom av og til, kan du støtte arbeidet vårt. Fauna.no skal være på naturens og faunaens parti, løfte fram det som trues, stille kritiske spørsmål og gi plass til saker som ellers lett blir oversett.
Du bestemmer selv hvor mye du vil bidra med.
Åpne Vipps og søk etter 658029.
Søk 658029 i Vipps
Skann med Vipps
Velg beløpet selv
Frivillig engangsstøtte – ingen abonnement eller binding.
80 prosent
Heltidsbønder defineres som de som får over cirka 80 prosent av sin bruttoinntekt fra jordbruket, ifølge SSB. Resten av bøndene kombinerer ofte gårdsdrift med inntekter fra andre yrker, noe som reflekterer en økende trend mot deltidsjordbruk. Agri Analyse omtaler heltidsbønder som de som mottar mer enn 80 prosent av inntektene fra landbruket. I en annen statistikk fra SSB opereres det med 18 prosent heltidsbønder i 2022. Vår beregning over er dermed en et minimumstall.
SSB utarbeider rapporter som beskriver bøndenes inntektsdannelse. Den dokumenterer også hvordan inntektene til bønder og jordbrukshusholdninger har utviklet seg mellom 2004 og 2020, sammenlignet med inntektsutviklingen for andre grupper. Rapporten er laget på oppdrag fra Ekspertutvalget for inntektsmåling i jordbruket. Les rapporten her (PDF).
Oppgang 46 prosent
Rapporten viser at median inntekt etter skatt blant norske bønder økte fra 312.000 til 457.000 kroner i perioden 2004 til 2020, målt i 2020-kroner. Det tilsvarer en realinntektsvekst på 46 prosent.
– Bøndenes inntekter har økt mer enn inntektene for andre yrkesaktive. Realinntektsveksten blant andre med yrkesinntekt var til sammenlikning på 32 prosent i samme periode, sier SSB-forsker Lasse Eika.
Inntektene fra jordbruket har økt betydelig mindre fra 2004 til 2020, med 28 prosent. I 2020 utgjorde jordbruksinntektene 34 prosent av bøndenes yrkesinntekter, mot 38 prosent i 2004.
Inntektene økte med 61 prosent
Bøndenes lønnsinntekter økte med 61 prosent fra 2004 til 2020. Lønnsinntekter er inntekter bøndene har fra arbeidsforhold utenom gårdsdriften. Lønnsinntektenes andel av bøndenes yrkesinntekter har økt fra 47,7 prosent i 2004 til 53,3 prosent i 2020.
– Samlet ser vi at en mindre andel av bøndenes inntekter kommer fra gårdsdrift, og en større andel kommer fra lønn for annet arbeid. Omtrent to tredjedeler av bøndene hadde lønnsinntekter både i 2004 og 2020, så lønnsinntekten til de som er i arbeid utenfor gården har økt markant, sier Eika.
Gjennomsnittlige pensjoner og andre overføringer økte med 122 prosent mellom 2004 og 2020, i tråd med endringer i aldersfordelingen blant bønder: Andelen bønder under 45 år falt fra 37 til 28 prosent, mens andelen bønder over 65 år økte fra 6 til 15 prosent.
Kraftig inntektsøkning blant heltidsbønder
Rapporten karakteriserer bønder som får over 80 prosent av bruttoinntekten sin fra jordbruket som heltidsbønder. I 2004 utgjorde heltidsbøndene 24 prosent av alle bønder. I 2014 hadde andelen falt til 18 prosent, og i årene etterpå har den endret seg lite, bortsett fra tallene fra Agri Analyse.
– Blant heltitsbøndene økte median inntekt etter skatt med hele 65 prosent mellom 2004 og 2020, sier Eika.
Han påpeker at det kan være flere effekter i spill som forklarer en del av inntektstrendene, for eksempel såkalte sammensetningsendringer.
– Det kan tenkes at den gode inntektsveksten blant heltidsbøndene ikke først og fremst skyldes en formidabel inntektsvekst for hver enkel bonde, men heller at heltidsbønder med lite innbringende drift har redusert driftsomfanget eller lagt ned driften, sier Eika i en artikkel på ssb.no.
Ikke spesielt lav inntekt
Andelen av bøndene som har lave inntekter fra jordbruket økte mellom 2004 og 2020. I 2020 tjente 56 prosent av bøndene mindre enn ett grunnbeløp (106 399 kr fra 1. mai 2021) på jordbruksvirksomheten. Rapporten finner at bønder med lave inntekter fra jordbruk ikke har spesielt lav inntekt totalt, fordi de har desto høyere inntekter fra andre kilder.
– Det er praktisk talt ingen sammenheng mellom jordbruksinntekt og total inntekt etter skatt blant bøndene med moderate inntekter fra jordbruk, sier Eika.
Ikke sammenlignet arbeidstimer
Median inntekt etter skatt i 2020 er høyere for bøndene enn for alle andre grupper som sammenliknes med bøndene i rapporten. Rapporten tar ikke hensyn til forskjeller i arbeidstimer, fordi gode data for arbeidstimer utført i jordbruket bare er tilgjengelig for et begrenset utvalg av år.
– Hvem som sammenlignes og hva som sammenlignes vil selvsagt ha stor betydning for resultatene. Sammenligner man bøndene med hele befolkningen kommer bøndene klart best ut. Sammenligner man inntekten i forhold til arbeidstimer vil mange bønder komme dårligere ut enn andre grupper, sier Eika i SSB-artikkelen.