Meterologisk institutt (MET) har denne vinteren observert mye mer sjøis i Framstredet enn på flere år. Samtidig har Barentshavet vært preget av store områder med åpent hav. Nå ser forskerne på hvilken betydning rekordvarmt hav har hatt for sjøisen.

– Nok en vinter i Barentshavet har vært preget av åpent hav der det normalt ligger sjøis, sier Signe Aaboe, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

Vinterens sjøisutbredelse i Arktis har ikke vært like dramatisk og rekordlav som i fjor. Data viser at det årlige maksimum passerte 11. mars, og var da på 15,05 millioner kvadratkilometer (km²) som er 0.5 millioner km² mindre enn normalen.

Nå minker isen sakte i areal fram mot sommeren. 

– abonnement –
<

Ule med ulvene?

Abonnér på Fauna.no!

>

– Isutbredelsen har for det meste vært lavere enn normalt denne vinteren. Isen har trukket seg tilbake overalt – særlig i Barentshavet, forklarer Aaboe.

Mye is i Framstredet

Framstredet er havstrekningen mellom Grønland og Svalbard. Framstredet er den største porten som forbinder Polhavet med resten av verdenshavene.

Fra mars i fjor til slutten av juni var mengden sjøis mye større enn normalt i Framstredet og i Grønlandshavet lenger sør. I sommermånedene var den tilbake til normale forhold, før den igjen økte markant sent i september og holdt seg høy videre inn i starten av 2024.

Figuren til venstre viser forskjellen mellom observert havoverflatetemperatur i februar 2024 og for februar i referanseperioden 1985-2012. Rødt betyr varmere enn referanseperioden, blått betyr kaldere. Ved sort farge mangler data. Figuren til høyre viser forskjellen mellom lufttemperatur i februar 2024 og for februar i normalperioden 1991-2020.

Økningen i sjøis skyldtes i all hovedsak at været over Grønland var stabilt og kaldt med jevn nordlig vind over Framstredet. Dette ga gunstige forhold for både dannelsen av ny is og for økt drift av is fra polhavet.

– Mye is i Framstredet er ikke nødvendigvis et tegn på at det er mye is i polhavet. Tvert imot kan mye is i Framstredet bety at mye is forsvinner fra polhavet. Det er gjennom her sjøisen hovedsakelig forlater Arktis, forklarer Signe Aaboe.

Signe Aaboe, klimaforsker ved Meteorologisk institutt. Foto: Meterologisk institutt

Barentshavet er varmt

Forskere har lenge observert at vinterisen minker raskere i Barentshavet enn noe annet sted. Det er fordi luftmassene er varmere og at området også har fått tilført mer varme fra den Atlantiske havstrømmen. Havisen i Barentshavet er først og fremst nyis, noe som gjør den sårbar for klimaendringer, heter det i en pressemelding fra MET.

Det atlantiske vannet strømmer inn i Barentshavet nord for Norge. Det krysser Barentshavet mens det avgir varme til omgivelsene, og en del varme strømmer videre ut gjennom passasjen mellom Frans Josef Land og Novaja Semlja helt i øst. Dette bidrar til isfrie områder langs hele hovedveien for de varmere havstrømmene.

Vind og bølger spiller også en viktig rolle, spesielt for drivisens bevegelser i Barentshavet. 

– I 2023 og videre i 2024 ble det målt rekordhøye temperaturer i havoverflaten i Atlanterhavet, mellom 60 grader sør og 60 grader nord, og vi forventer at dette temperaturavviket vil forplante seg videre nordover inn i de nordiske hav og Barentshavet. Dette bekymrer meg, sier Aaboe.

Større enn noe annet sted

Oppvarmingen over det nordlige Barentshavet de siste 30–35 årene er større enn noe annet sted vi kjenner til på kloden. For året som helhet viser en nylig studie at det nordlige Barentsområdet varmes opp fem til syv ganger mer enn det globale gjennomsnittet.

– I tillegg til å gi oss ny kunnskap om hvor stor oppvarmingen i Barentsområdet faktisk er, gir studien også ny innsikt i hvordan de store endringene i sjøisdekket forsterker oppvarmingen i dette området av Arktis, sier klimaforsker ved Meteorologisk institutt, Ketil Isaksen.

Ketil Isaksen er klimaforsker ved Meterologisk institutt. Foto: Meterologisk institutt.

Når isutbredelsen blir mindre vil mer solvarme bli absorbert om sommeren og varme opp havoverflaten, som igjen vil forsinke eller forhindre dannelsen av ny is.

Om vinteren er varmetransporten motsatt. Da er det mørketid og ingen energitilførsel fra sola. Isen fungerer som et isolerende lokk mellom det varme sjøvannet og den kalde polarlufta. Når lokket ikke blir satt på (= isfritt) eller løftet av (= sjøisen smelter), avgir havet store mengder varme til den kalde polarlufta over.

– Den nye kunnskapen kan overføres til resten av Arktis for å bedre forstå sjøisens rolle når det gjelder forsterket oppvarming i nordområdene, forklarer Isaksen.

Ekstraordinær på Svalbard 

Vintertemperaturen målt ved lokale værstasjoner på Svalbard har steget markant de siste tiårene. Spesielt stor er økningen lengst nord på Svalbard, der det normalt er kaldest. 

– Årets vinter nord på Svalbard føyer seg inn i rekken av vintre der gjennomsnittstemperaturen bare er mellom -10 og -5 grader. Med tanke på at disse områdene ligger på rundt 80 grader nord er dette urovekkende mildt, sier Ketil Isaksen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

På Verlegenhuken, som er det nordligste punktet på Svalbards største øy Spitsbergen, har vintertemperaturen i gjennomsnitt steget med hele 10 grader siden 1991/1992. Lenger nordøst, på Karl XII-øya og Kvitøya, er temperaturøkningen enda større.

– Temperaturøkningen vi observerer i dette området er sterkt koblet til den store reduksjonen av sjøis, spesielt om vinteren, forklarer han.

Vestspitsbergenstrømmen

Endringene samsvarer godt med den økte varmetransporten av atlantisk vann fra Vestspitsbergenstrømmen, som har stor innvirkning på reduksjonen av havis nord for Svalbard om vinteren. Den økte tilførselen av varmere vann gir nok energi til å holde området isfritt i lengre perioder om vinteren og har de siste årene utvidet den isfrie regionen østover forbi Nordaustlandet og Kvitøya, og videre mot Frans Josef Land, heter det i pressemeldingen.

– Dette fører til at havet avgir store mengder varme til den kalde polarlufta, noe som gjenspeiles i de økte vintertemperaturene vi registrerer på Meteorologisk institutt stasjoner på Verlegenhuken, Karl XII-øya og Kvitøya, sier Isaksen.

Usedvanlig lite is nord for Svalbard

I vinter har det nok en gang vært usedvanlig lite is nord for Svalbard. Dette er den eneste plassen vi finner åpent isfritt hav så langt nord på denne årstiden.

Åpne havområder nord for Svalbard har blitt observert i flere århundrer. Men som følge av økt hav- og lufttemperatur de siste tiårene har havområdene her holdt seg lengre isfrie utover høsten og vinteren, og de isfrie områdene har gradvis blitt større og større, og strekker seg nå ofte lengre øst mot de nordøstlige øyene på Svalbard og Frans Josef Land.