Vindkraftutbygging i Finnmark truer med å legge over 100 mil med veier gjennom noen av Europas siste store, urørte naturområder. Dette kan få katastrofale følger for både lokalt dyreliv og økosystemer.
Planene om utbygging av vindkraft i Finnmark inkluderer over 20 nye prosjekter, som potensielt vil kreve bygging av mer enn 1000 kilometer vei. Disse veiene er nødvendige for å transportere og montere vindturbiner, men vil også medføre irreversible skader på det unike landskapet.
– Veiene vil fragmentere et alpint tundralandskap som er svært sårbart, både i seg selv og for alt fra insekter til fjellrev og snøugle, sier Kjell M. Derås fra Naturvernforbundet.
Kritisk infrastruktur eller naturkatastrofe?
Selv om vindkraftverkene er ment å bidra til Norges energiforsyning, stiller mange seg kritiske til de langvarige konsekvensene av veibyggingen. Disse veiene, som ofte bare brukes under selve byggefasen, vil etterlates som sår i landskapet.
– Naturinngrepene er mye mer alvorlige enn vindturbinene, selv om det også er ille nok med støyforurensing og visuell forsøpling. Selv om inngrepene skal repareres etter byggefasen, vil mye av skadene blir varige, sier Kjell Derås. – Mange av veiene blir bare brukt én gang, selv om det er noe vedlikehold. Etterpå blir de liggende til forfall. Tilbakeføring av sprengte fjell er tidkrevende, for å si det forsiktig, sier han.
Urfolk og miljørettigheter i klemme
I tillegg til de direkte naturinngrepene, reiser utbyggingen også spørsmål om urfolks rettigheter og påvirkning på lokale samfunn. Planene har møtt sterk motstand fra samiske grupper, som ser dette som en trussel mot deres tradisjonelle livsstil og rettigheter.
