Selv om flaggliner ikke er omtalt som metode i norske lover eller forskrifter, oppfordrer Statens naturoppsyn i en veileder ulvejegere til å bruke dette under felling av ulv. Men det finnes ingen lovhjemmel for dette.
I en «Veileder for gjennomføring av fellingsoppdrag» utarbeidet av Statens naturoppsyn (SNO) advares det mot metoden av dyreetiske grunner og som et fremmedelememnt, men SNO oppfordrer samtidig til å bruke slike liner under ulvejakt.
– Ulven er i utgangspunktet veldig sky, men samtidig svært tilpasningsdyktig. Det er ulvens naturlige skyhet som utnyttes når en velger å benytte seg av flaggliner. Slike liner er et fremmedelement i naturen som ulven reagerer skarpt på og som den nødig vil krysse. Erfaringer med bruk av flaggliner under jakt vinterstid i våre naboland, og også etter hvert under lisensfelling på snø i Norge, er gode. En forutsetning for god effekt er at det foreligger relativt god informasjon om hvor ulven befinner seg og at det samtidig finnes en plan på hvordan fellingslaget via hjelp av flaggliner skal lede den slik at den kan bli felt av en postskytter, heter det i SNOs veileder, hvor det videre heter (vår utheving):
«På godt sporføre er det mulig å skaffe seg disse forutsetningene. Det er også mulig å sette folk, eventuelt med hunder, på sporet og drive den mot systemet med flaggliner. Når ulven plutselig møter flagglinene, vil den som regel reagere med å begynne å bevege seg parallelt med linene med håp om å finne en utgang eller et strekke hvor dette fremmedelementet som flagglinen utgjør ikke finnes. Dette kan avgrense området for postering vesentlig og ulven kan på denne måten styres bevisst mot der det settes ut poster.
Under skadefelling av ulv på barmark er de gode forutsetningene for å bruke flaggline vanskeligere å etablere. Det er vanskelig å bekrefte eksakt hvor ulven befinner seg og det kan være vanskelig å sette press på den for å få den til å bevege seg mot områder der flaggliner er satt opp. En ulv i trav holder en hastighet på 8-10 km/t, og beveger seg i snitt ca 3 km/t under forflytning. Den kan derfor være langt unna et observasjonspunkt i løpet av kort tid. Overdreven bruk av flaggliner på barmark kan også ha negative effekter for fellingsforsøk lengre fram i tid. Som nevnt tidligere er ulven i utgangspunktet ekstremt sky, men også svært tilpasningsdyktig. Dersom flaggliner blir stående ute i samme område over tid så kan ulven overvinne sin naturlige frykt for disse og velge å etter hvert krysse linene. Dermed vil effekten av flaggliner som et overraskelsesmoment på ulven mistes.
Ved riktige forutsetninger og rask oppsetting kan imidlertid flaggliner også fungere under skadefelling sommerstid. De bør da kun brukes i tilfeller der en har god oversikt over hvor ulven befinner seg, samtidig som en har mulighet til å sette et visst press på den ved bruk av sporhund eller løs hund.»