Et internasjonalt forskningstokt har nylig avslørt overraskende og tankevekkende funn fra Nordsjøen.

Over tre intense uker samlet «G.O. Sars»-ekspedisjonen inn data, og resultatene avslører både sjeldne møter med kritisk truede arter, nye habitat, og klare spor etter klimaendringer.

Kritisk truet kjempe fanget

Blant tusener av fisk og marine skapninger, gjorde forskerne et ekstraordinært funn: En stor storskate – Norges største skate, klassifisert som kritisk truet. Forskerne målte og dokumenterte fisken før den fikk slippe fri i havet. Storskaten er svært sjelden, og arten har lenge vært i fritt fall på grunn av overfiske og habitatødeleggelse. At toktet registrerte et sådd individ gir både et håp for arten – og en påminnelse om hvor sårbar den er.

«Vi fikk også noen spennende funn, som en kritisk truet storskate. Denne målte vi, før vi slapp den ut igjen levende,» forteller toktleder Côme Denechaud.

Oljefat ble barnehage for havsnegler

Det var ikke bare sjeldne fisk som overrasket. Da forskerne hentet opp en rusten oljetønne fra havbunnen, viste det seg at den var forvandlet til et hjem for hundrevis av små havsnegleegg. Funn av marint søppel i havet er dessverre blitt vanlig, men at et oljefat fungerer som “barnehage” er sjeldent dokumentert. Dette illustrerer hvor tilpasningsdyktig naturen kan være – og samtidig hvor varig våre spor i miljøet er, melder Havforskningsinstituttet.

Nye sørlige arter tar over

Parallelt med det klassiske toktarbeidet – innsamling og identifisering av 200 forskjellige marine arter – observerte forskerne en tydelig økning av sørlige arter som villsvinfisk og blåkjeft i de nordlige delene av Nordsjøen. Dette er arter som tidligere var sjeldne på våre breddegrader, men som nå etablerer seg i takt med varmere hav. Funnene føyer seg inn i en stadig sterkere trend: Økosystemet i Nordsjøen presses av klimaendringer, noe som gir nye vinnere og tapere i det marine fellesskapet.

Ny trål, ny æra

Forskerne testet for første gang ut en splitter ny “JTS-trål”, som om noen år skal erstatte den tradisjonelle GOV-trålen. Det høres teknisk ut, men er av stor betydning: Slike skifter kan påvirke lange tidsserier for fiskebestander, bestandsanalyser og dermed også forvaltningen av viktige fiskeressurser. Vitenskapelige tokt er ryggraden i norsk og internasjonal forvaltning av havet – og kalibreringen er avgjørende for riktige råd.

Miljøgifter, radioaktivitet og biomarkører

I år gikk miljøovervåkningen enda bredere enn før: Prøver fra vann, fisk, bunnsedimenter og organismer skal nå analyseres for spor av miljøgifter, radioaktive stoffer og ulike biomarkører. Med på toktet var også eksperter fra Direktoratet for strålevern og atomtryggleik, som bistår med kartleggingen av forurensninger.

---

Toktresultatene fra Nordsjøen 2025 viser et havområde i endring – der klima, miljøgifter og menneskelige inngrep drives fram i det stille, men nå avsløres det på laboratoriebenken og i trålenes fangst. Mye står på spill både for det biologiske mangfoldet, for fremtidens fiskeriforvaltning – og for et land som lever av og med havet. Det er derfor årets tokt setter tydelige spor, både i forskningsmiljøene, forvaltningen og, forhåpentligvis, hos allmennheten.