BirdLife Norge er verken fornøyd med nåværende eller den forrige regjeringa. Nå stiller de spørsmål om hvem som først kan bryte ut av det «grå fellesskapet».
Det er i et ´innlegg på organisasjonens egne nettsider at naturvernkonsulent Martin Eggen og generalsekretær Kjetil A. Solbakken i BirdLife skriver om at kunstig intelligens har avdekket 44.000 inngrep i norsk natur de siste fem årene. De slår fast at naturkrisen er en realitet, og peker på at dagens forvaltningssystem og politiske holdninger ikke er tilstrekkelig for å beskytte naturen. Hvem vil ta ansvar og peile oss inn på riktig kurs, spør de?
Naturkrisen har nådd Norge, og NRKs funn av 44.000 inngrep i norsk natur de siste fem årene bekrefter det miljøorganisasjoner som BirdLife Norge har visst og jobbet med hver dag. Overraskende nok blir 79 kvadratmeter natur bygget ned i Norge hvert minutt. Dette er et resultat av et forvaltningssystem som er rigget mot naturen og en politisk idé om at natur er noe vi kan forbruke, skriver de.
Kommunenes ansvar
Kommunene har hovedansvaret for arealpolitikken, men mange steder mangler de insentiv eller ansvarsfølelse for å sikre at nasjonale miljømål ivaretas. Tvert imot belønnes kommuner med stort naturforbruk økonomisk, noe staten de siste årene har lagt ytterligere til rette for.
Politisk unnfallenhet
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen har vist en bekymringsfull mangel på forståelse eller engasjement for problemet. Vår øverste leder for naturforvaltningen vil ikke gjøre noe med kjernen i problemet. Staten må ramme inn kommunenes handlingsrom også i naturforvaltningen, slik den gjør det på andre områder av samfunnet.
– Responsen fra klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen på den siste tidens medieoppslag, viser at han enten ikke har forstått problemet eller ikke bryr seg. Narrativet om at lokaldemokratiet er viktigere enn vår felles natur, er kunstig og unnvikende. Vår øverste leder for naturforvaltningen vil ikke gjøre noe med kjernen i problemet. Selvsagt må staten ramme inn kommunenes handlingsrom også i naturforvaltningen, slik den gjør det på andre områder av samfunnet. Det som skjer ute i kommunene må være i tråd med avtaler og intensjoner vi som nasjon har satt oss basert på kunnskap og en helhetlig tankegang.
Håp om endring
Tross den dystre situasjonen, er det håp, men det må komme av handlinger, mener de. Flere og flere får øynene opp for hva som skjer med moderlandet. Hvis vi er mange nok som sier fra, vil politikerne følge etter.