FNs rammekonvensjon om klimaendringer, ofte referert til som klimakonvensjonen, ble undertegnet i 1992 og trådte i kraft i 1994.
Hovedmålet med konvensjonen er å begrense de globale utslippene av klimagasser for å stabilisere konsentrasjonen av disse gassene i atmosfæren. Dette er ment å forhindre farlig menneskeskapt påvirkning av klimasystemet, ifølge Miljødirektoratet.
Klimakonvensjonen er et sentralt redskap for internasjonalt samarbeid om klimaendringer. Den anerkjenner at alle land har et felles, men differensiert ansvar for klimaproblemet, og at hvert land har ulik kapasitet til å håndtere det.
Dette betyr at industrilandene, som har bidratt mest til klimagassutslippene, har et større ansvar for å redusere utslippene og hjelpe utviklingsland med å tilpasse seg klimaendringene.
Klimakonvensjonen har også lagt grunnlaget for flere viktige internasjonale avtaler, som Kyotoprotokollen og Parisavtalen. Disse avtalene har satt mer spesifikke mål og forpliktelser for landene for å bekjempe klimaendringer, ifølge regjeringen.no.
Parisavtalen, for eksempel, er den første globale klimaavtalen som er juridisk bindende og reelt forpliktende for alle land. Den har som mål å begrense den globale oppvarmingen til under 2 grader Celsius sammenlignet med førindustriell tid.
Klimakonvensjonen har også etablert en struktur for internasjonale klimaforhandlinger. Hvert år arrangeres klimatoppmøter, kjent som «Conference of the Parties» (COP), hvor alle landene som har signert konvensjonen møtes for å diskutere og forhandle om klimaspørsmål.
I tillegg til å begrense utslippene av klimagasser, omfatter klimakonvensjonen også samarbeid om tilpasninger til forventede effekter av klimaendringer. Dette inkluderer tiltak for å styrke landenes evne til å håndtere konsekvensene av klimaendringer, som dårligere tilgang til mat og vann, dårligere helse, økonomisk ulikhet, konflikter, humanitære katastrofer og tap av naturmangfold.
Samlet sett er hensikten med FNs klimakonvensjon å fremme internasjonalt samarbeid for å bekjempe klimaendringer, begrense utslippene av klimagasser, og hjelpe landene med å tilpasse seg effektene av klimaendringer.