Tre organisasjonene leverte til sammen over 50 argumenter som taler mot bjørnejakt i Hedmark.

Basert på Klima- og miljødepartementets vedtak fra 5. august 2025 bringer Fauna den fullstendige oversikten over argumentene som miljøorganisasjonene fremmet i sine klager mot bjørnekvotene i Hedmark (region 5).

Departementet: Nekter å ta hensyn til argumentene

Aktivt Rovdyrvern (ARV) argumenter:

Mot den opprinnelige kvoten (vedtatt 23. april 2025):

• Bestandsmålet er for lavt og bestanden har ikke kommet opp på det nasjonale bestandsmålet
• Bjørn er sterkt truet i Norge, og det foregår en dramatisk desimering av bestanden i Sverige
• Betydningen av å ivareta binner – utskyting av en eller flere binner kan ha alvorlige konsekvenser for bestanden
• Lovbrudd – vedtaket innebærer brudd på naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen
• Stadig mer restriktiv rovdyrpolitikk hvor terskelen for å ty til avlivning synes å bli stadig lavere
• Krav om oppheving av vedtaket

Mot den supplerende kvoten (vedtatt 16. juni 2025):

• Bestrider sekretariatets vurderinger om at et uttak på inntil 9 bjørner ikke vil medføre for stor belastning på bestanden
• Alarmerende for bestanden at 2 av 5 bjørner som ble felt i mai og juni var binner, da veksten i bestanden er helt avhengig av antall binner og deres reproduktivitet
• Binner er sjelden skadevoldere – derfor både uforsvarlig og ubegrunnet at det felles binner
• Terskelen for fellingstillatelse er blitt stadig lavere – lovverket tøyes til bristepunktet og bestanden desimeres ned mot utryddelse
• Utilstrekkelige kriterier – «antatt sikker skade» eller utelukkende observasjoner på viltkamera er ikke tilstrekkelig til å skyte bjørn
• Skadefellinger gis på sviktende grunnlag og kvotene rovviltnemnda setter er ikke faglig funderte
• Voldsom avskyting – 6 skadefellingstillatelser på bjørner siden 20. mai er egnet til å true bestandens overlevelse i norsk natur
• Kritikk av kvoteutvidelse – hvordan kan rovviltnemnda hevde at en utvidet kvote er innenfor bestandens tåleevne
• Ny praksis må opphøre – «å fylle kvoten» med forebyggende skadefellinger tidlig i sesongen er malpraksis
• Praksis med kvoteutvidelse må opphøre når tidlig «fylte kvoter» utvides
• Feil lovanvendelse og saksbehandling – vedtaket truer bestandens overlevelse og formålet kan nås på annen måte

Foreningen Våre Rovdyr (FVR) argumenter:

Mot den opprinnelige kvoten:

• Bestanden ligger under det nasjonale bestandsmålet – felling vil være i strid med nasjonalt vedtatt tverrpolitiske vedtak
• Tapstallene har gått ned de siste årene og det må iverksettes ikke-letale tiltak for å unngå å drepe flere individer
• Hyppigere bruk av forebyggende tiltak som innebærer å ikke utstede nye fellingstillatelser
• Strider med naturmangfoldloven § 5 om at arter skal få leve i levedyktige bestander i sine naturlige leveområder
• Vedtaket vurderer ikke forebyggende tiltak og tar ikke hensyn til ulovlig jakt

NOAH – for dyrs rettigheters argumenter:

Mot den opprinnelige kvoten:

• Stor bekymring til at det tillates skadefelling av bjørn som er kategorisert som sterkt truet på norsk rødliste
• Det nasjonale bestandsmålet er ikke nådd
• Rovviltnemnda har ikke sikret at fellingen ikke medfører fare for langsiktig overlevelse og levedyktighet av bjørnebestanden
• Uforholdsmessig høy kvote – det finnes ikke juridisk grunnlag til å åpne for skadefelling av bjørn jf. naturmangfoldloven § 18 bokstav b
• Skadeomfanget i regionen er ikke av en slik størrelse eller alvorlighet som gir grunnlag til å tillate skadefelling av sterkt truet bjørn
• Manglende konkret vurdering – vedtaket unnlater å gjennomføre en konkret vurdering av skaderisikoen utover generelle uttalelser
• Hovedvilkår ikke oppfylt – omfanget, alvorlighetsgraden eller sannsynligheten av eventuell skade er ikke vist, jf. naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav b og Bernkonvensjonens artikkel 9
• Vedtaket er ugyldig jf. forvaltningslovens § 41 på grunn av nevnte mangler
• Ingen objektiv begrunnelse for hvorfor felling er den eneste tilfredsstillende løsningen
• Andre tilfredsstillende løsninger finnes for å hindre tap av beitedyr til bjørn, men disse er ikke tilstrekkelig vurdert eller forsøkt

Mot den supplerende kvoten:

• Samme bekymringer som mot den opprinnelige kvoten angående sterkt truet status og manglende oppnåelse av nasjonale bestandsmål
• Rovviltnemnda har ikke sikret at fellingen ikke medfører fare for langsiktig overlevelse og levedyktighet
• Skadeomfanget dokumentert i vedtaket er for lavt til å tillate utvidelse av kvoten
• Ikke-letale forebyggende tiltak bør benyttes videre i beitesesongen for å hindre tap av flere beitedyr
• Manglende konkret vurdering av skaderisikoen utover generelle uttalelser
• Skadeomfanget ikke av tilstrekkelig størrelse som gir grunnlag til utvidelse av kvoten
• Hovedvilkår ikke oppfylt jf. naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav b og Bernkonvensjonens artikkel 9
• Ingen objektiv eller verifiserbar begrunnelse for hvorfor felling er den eneste tilfredsstillende løsningen
• Krav om omgjøring – vedtaket bør omgjøres slik at det ikke tillates utvidet kvote

Felles temaer i argumentasjonen

Organisasjonene var samlet om flere hovedargumenter:

Bestandsstatus og trussel:

• Bjørn er kategorisert som sterkt truet på norsk rødliste
• Det nasjonale bestandsmålet på 19 ynglinger er ikke nådd
• Kvotene truer bestandens langsiktige overlevelse

Juridiske argumenter:

• Vedtakene strider mot naturmangfoldloven
• Brudd på Bernkonvensjonen
• Hovedvilkårene for å tillate skadefelling er ikke oppfylt

Saksbehandling:

• Manglende konkrete vurderinger av skaderisiko
• Utilstrekkelig vurdering av alternative løsninger
• Vedtakene bygger på generelle uttalelser fremfor spesifikke analyser

Forvaltningspraksis:

• Kritikk av stadig lavere terskel for fellingstillatelser
• Bekymring for utviklingen av en mer restriktiv rovdyrpolitikk
• Krav om økt bruk av ikke-letale forebyggende tiltak