Hvert år forsvinner tusenvis av sau og lam fra norske beiter. Rovdyr får ofte skylden, men nye tall viser at sykdom, ulykker og vær tar langt flere dyreliv enn rovdyrene.
Rapporten «Kjøttets tilstand 2024, Status i norsk kjøtt- og eggproduksjon» forteller en helt annen historie enn det norske bønder med beitedyr i utmarka gjentar år etter år.
Når beitesesongen er over, mangler mange bønder dyr. Tall fra landbruksmyndighetene viser at tapene av beitedyr er betydelige, men det er lang fra rovdyr som står bak de største tallene. Faktisk er det sykdommer og ulykker som topper statistikken over tapte dyr på utmarksbeite.
Sykdommer som jurbetennelse, fotråte og parasittangrep er blant de vanligste årsakene til at sau og lam dør på beite. I tillegg skjer det mange ulykker, som at dyr faller utfor bratte skrenter, setter seg fast i myr eller drukner i elver.
Mange dyr forsvinner også sporløst. Noen blir aldri funnet igjen, og det er umulig å fastslå dødsårsaken. Dette bidrar til usikkerhet og frustrasjon blant bøndene, som ofte får skylden for dårlig tilsyn eller manglende forebygging.
Skremmende tall om sykdommer
Av rapporten for 2023 kan kan i klartekst lese at 100.000 sau og lam på utmarksbeite døde av andre årsaker enn rovdyr. Til sammen døde 120.000 sauer og lam, hvorav under 20.000 døde dyr kan tilskrives rovdyr. Det betyr at bare ett av seks døde sau og lam skyldes rovdyr. Likevel er det rovdyrtapene dyreeierne er opptatt av i samtale med media. Av det totale antall sau og lam på beite i 2023, døde til sammen 5,5 prosent av disse beitedyrene.
Været spiller en avgjørende rolle
Værforholdene i fjellet og utmarka kan variere voldsomt gjennom sommeren. Plutselige snøfall, kraftig regn eller hetebølger kan føre til at dyr dør av utmattelse, sult eller drukning. Spesielt i år med ekstreme værhendelser ser man en økning i tapstallene.
Dårlig vær kan også gjøre det vanskelig å finne og hente inn dyr før høsten. Når dyrene blir spredt over store områder, øker risikoen for at noen blir borte eller ikke overlever til sankingen, viser rapporten.
Rovdyr tar færre enn mange tror
Selv om rovdyr som ulv, bjørn, jerv og gaupe får mye oppmerksomhet, viser statistikken at de står for en mindre andel av tapene sammenlignet med sykdom, ulykker og vær. Dette betyr ikke at rovdyr ikke er et problem for enkelte bønder, men for landet som helhet er andre faktorer langt viktigere når det gjelder grunnene til at sau og lam på utmarksbeite dør.
Økonomiske konsekvenser for bøndene
For bøndene betyr tap av dyr store økonomiske tap, uansett årsak. Erstatningsordninger finnes, men dekker sjelden hele tapet. Mange må også bruke mye tid og ressurser på å lete etter savnede dyr og dokumentere tapene for å få erstatning. Det betales ikke erstatning for såkalt normaltap, som ofte ligger rundt fem prosent. Derfor er det fristende for mange sauebønder å søke rovdyrerstatning for dyr som ikke har dødd som årsak i rovdyrtap, men de andre årsakene.
Mange små sauebruk
Om lag halvparten av gårdene med husdyrhold har sau, går det ellers fram av rapporten. Dette er dermed den husdyrproduksjonen med flest produsenter. Antall produsenter har relativt sett holdt seg mer stabilt enn i de andre husdyrproduksjonene. Sauehold er ofte kombinert med annen produksjon eller arbeid utenfor gården.
Gjennomsnittsprodusenten har fortsatt under 90 søyer. Dette tallet har bare gått svakt oppover de siste åra. Strukturen i saueholdet er derfor fortsatt ganske stabil, selv om det er en tendens at antall svært små besetninger går opp, mens antall middelsstore besetninger går litt ned.
Den totale produksjonen av saue- og lammekjøtt har gått noe ned fra 2022 til 2023, og det er fortsatt relativt god markedsbalanse for lammekjøtt. Saueproduksjonen er den eneste husdyrproduksjon der produksjonen per dyr over flere år på rad har vist en nedadgående tendens.
