Forskere har avdekket hvordan vindforholdene over Nord-Atlanteren former trekkrutene til to pelagiske sjøfuglarter med ulike flygeegenskaper.
En ny studie publisert i tidsskriftet Ecography viser at både krykkje (Rissa tridactyla) og lunde (Fratercula arctica) har positiv nytte av vinden når de trekker. Dette indikerer at de to sjøfuglene velger ruter som har gunstige vinder. De flyr med andre ord ikke alltid i rett linje mellom der de er og dit de skal under fugletrekket.
Med eller mot vinden?
Studien, som er basert på SEATRACK-prosjektets datasett med geolokatorsporing, avslører at de to artenes trekkruter i hovedsak er lik, og at de følger vindene slik de er gjennom året. Trekkene har en løkkeform på tvers av Nord-Atlanteren, med en høstrute sørover langs Grønlands østkyst og en vårrute nordover nærmere De britiske øyer. Mens de migrerer, har begge arter høyere vindstøtte om våren enn om høsten. Krykkjene migrerer lengre og nyter godt av høyere vindstøtte enn lundene, viser den nye forskningen.
Kolonienes plassering
Variasjonen i vindforholdene fuglene møter under trekket, er knyttet til den geografiske plasseringen av koloniene. Generelt hadde de nordligste koloniene bedre vindstøtte om høsten, mens de sørligste koloniene hadde mer vindstøtte om våren.
Studien bidrar til å forstå hvordan det fysiske miljøet former dyrenes migrasjon, noe som er avgjørende for å forutsi hvordan trekkfugler vil bli påvirket av pågående miljøendringer.
Betydning for klimautviklingen
– Våre resultater viser at vinden har betydning for trekkrutene fuglene velger, hos de to fugleartene, til tross for forskjellig flygekapasitet. Dette antyder at vindlandskap påvirker migrasjonsmønstre på tvers av et bredt spekter av arter, sier Françoise Amélineau, hovedforfatter av studien.
Den nye forskningen er spesielt relevant i lys av klimaendringer, som forventes å endre vindmønstre og potensielt påvirke migrasjonsruter og fuglepopulasjoner. Forståelsen av hvordan trekkfugler utnytter og tilpasser seg til endrede vindforhold vil være avgjørende for bevaringsarbeidet fremover.
Bedre innsikt i fuglenes sårbarhet
Norsk institutt for naturforskning (NINA) opplyser i en e-post til Fauna.no artikkelen gir ny kunnskap gir innsikt i sjøfuglers sårbarhet. Sjøfuglprosjektene SEAPOP og SEATRACK gir ny kunnskap om hvordan sjøfuglbestandene i Barentshavet beveger seg gjennom året. Nå kan forskere fra NINA og Norsk polarinstitutt, ved hjelp av bestandsmodellering, si noe om enkelte hekkebestanders sårbarhet dersom der skulle skje oljeutslipp på havet.
Flinkere til å utnytte vindene
NINA, som også viser til forskningen, melder at krykkjene – som trekker lengre enn lundefuglene – var generelt flinkere til å utnytte vindsystemene. Det ble også funnet regionale forskjeller i hvor godt fuglene utnyttet vindsystemene, med fugler fra nordlige kolonier generelt bedre til å utnytte vindsystemene enn de fra sørlige kolonier.
Studien avdekker at vindsystemer er en viktig faktor som kan forme trekkrutene til sjøfugler. Med klimaendringer som kan endre vindmønstrene, er det usikkert om sjøfuglene kan tilpasse seg slike raske endringer. Forskerne anbefaler at fremtidige studier fokuserer på å undersøke fuglenes respons på forskjellige vindforhold.
