Regjeringa ønsker å modernisere den 40 år gamle viltloven.
Regjeringen har nylig bestemt at det skal settes i gang et lovarbeid med mål om å gjennomgå og modernisere viltloven. Loven er nærmere 40 år gammel og det er behov for bedre samordning med annet regelverk og klargjøring av nye utfordringer på området. Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet skal i fellesskap følge opp lovarbeidet.
– Etter at jeg fikk hovedansvaret for viltloven og forvaltningen av de høstbare viltartene, har jeg virkelig fått øynene opp for hvilken fantastisk ressurs viltet og høsting av naturens overskudd representerer, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad i en pressemelding.
– Vi trenger en moderne lov på dette området. Den skal bygge videre på det som fungerer godt, men loven må også ta høyde for teknologisk utvikling, nye utfordringer og samordning med annet regelverk. Jeg ser fram til et godt samarbeid med klima- og miljøministeren og Miljødirektoratet i dette arbeidet, sier Bollestad.
– Alle har eit forhold til viltlevande dyr, anten det er snakk om småfuglar, krypdyr eller store pattedyr. Viltlova omfattar i dag alle desse dyra, og derfor er dette ei lov som interesserer mange. Eg er oppteken av å ha ei viltlov i tråd med dagens prinsipp om forvaltning av naturmangfald. Samtidig skal vi ha ei moderne lov, som gjer forvaltning av vilt meir oversiktleg og føreseieleg. Eg gleder meg til å jobbe saman med landbruks- og matministeren for å få til dette, seier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn i pressemeldinga.
Om viltloven
Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) ble vedtatt 29. mai 1981. Viltloven er endret flere ganger, blant annet ved innføring av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) i 2009. Med vilt menes viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr. Viltloven har til formål at viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne rammen kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv, og der jaktretten tilligger grunneier.
