Når den nye viltressursloven utvider forbudet mot å holde vilt fra 1. juli 2026, foreslår Miljødirektoratet en overgangsordning som kan redde både eksotiske kjæledyr og dyreparkdyr fra avliving.
Miljødirektoratet vil hindre at lovlig holdte kjæledyr og dyreparkdyr må avlives når den nye viltressursloven trer i kraft 1. juli 2026, og foreslår nå egne overgangsregler som lar dagens dyr leve videre ut sin naturlige levetid. Forslaget er sendt på høring, og innspillfristen er satt til 15. juni 2026.
Flere arter rammes av nytt viltbegrep
Den nye viltressursloven erstatter dagens viltlov og utvider definisjonen av hva som regnes som vilt til å omfatte alle viltlevende pattedyr, fugler, krypdyr og amfibier, uavhengig av om de kan leve i norsk natur eller ikke. Dermed vil forbudet mot å holde vilt i fangenskap omfatte langt flere arter enn i dag, også mange eksotiske kjæledyr som ikke kan overleve utendørs i Norge.
I dag er det lagt til grunn, blant annet etter en lagmannsrettsdom fra 2015, at viltbegrepet bare gjelder arter som lever eller kan leve vilt her i landet, men denne avgrensningen forsvinner med den nye loven. Forbudet mot hold av vilt bygger både på hensyn til dyrevelferd, fordi vilt lett kan lide i fangenskap, og på hensynet til naturmangfold, siden rømte dyr kan påvirke økosystemene.
Samtidig videreføres adgangen til å gjøre unntak i forskrift, slik som dagens viltforskrift allerede gir for noen utvalgte arter i privat hold og for dyr i dyrepark. Det er nettopp denne forskriften Miljødirektoratet nå vil endre for å unngå det de omtaler som urimelige konsekvenser for dem som allerede holder dyr på lovlig vis.
Lovlige hobbydyr kan få bli – men uten avl
Etter dagens regler er det tillatt å holde en begrenset liste med arter som kjæledyr eller hobbydyr, blant annet utvalgte domestiserte gnagere, kanin, rotte, enkelte fuglearter og bestemte krypdyrarter oppført i forskrift om fremmede organismer. Disse unntakene skal i utgangspunktet videreføres også under den nye viltressursloven.
For alle andre viltarter vil hobbyhold bli forbudt når den nye loven trer i kraft, dersom regelverket ikke endres. Uten en overgangsregel ville eiere av lovlig innførte fugler og andre dyr i praksis måtte avlive dem, overføre dem til dyrepark eller flytte dem ut av landet når loven begynner å gjelde.
Miljødirektoratet mener dette verken var intensjonen med lovendringen eller rimelig overfor eiere som tidligere har fått tillatelser fra miljømyndighetene til å innføre dyr, og foreslår derfor at individer som i dag holdes lovlig som kjæledyr eller hobbydyr kan bli værende hos eier ut sin levetid. Samtidig presiseres det at unntaket bare gjelder dyr som faktisk er i lovlig hold på tidspunktet loven trer i kraft, og at det ikke skal være tillatt å drive videre avl på disse dyrene.
Dyreparker slipper nye søknader for dagens dyr
For dyreparker er situasjonen mer sammensatt, fordi de allerede er avhengige av ulike tillatelser for å holde vilt, fremmede organismer og arter omfattet av CITES-regelverket. Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet har gjennom flere år gitt tillatelser til innførsel av både pattedyr, fugler, krypdyr og amfibier til norske dyreparker, ofte arter som ikke tidligere har vært omfattet av forbudet mot hold av vilt.
Når viltbegrepet nå utvides, ville mange av disse artene plutselig falle inn under et generelt forbud mot hold i fangenskap. Uten særregler måtte dyreparkene da søke om nye tillatelser til å fortsette å ha dyr som allerede er lovlig innført og etablert i parkene.
Direktoratet vurderer dette som unødvendig byråkratisk og foreslår at også dyreparkenes eksisterende viltindivider får et generelt vern gjennom en overgangsbestemmelse. I motsetning til for privatpersoner åpner forslaget her for at også avkom av dyr som var i dyrepark da loven trådte i kraft, kan holdes videre uten at det kreves nye tillatelser fra viltmyndighetene.
Komplisert regelverk i krysningspunktet mellom tre lover
Bak forslaget ligger et juridisk lappeteppe der viltressursloven, dyrevelferdsloven og naturmangfoldloven griper inn i hverandre. Etter forskrift om eksotiske dyr er det som hovedregel forbudt å innføre, omsette og holde eksotiske pattedyr, reptiler og amfibier, definert som arter som ikke lever vilt i Norge og som heller ikke er tradisjonelle husdyr eller hobbydyr. Mattilsynet kan i enkelte tilfeller gi dispensasjon.
Forskriften om dyrevelferd ved fremvisning regulerer hvilke arter som kan vises fram i dyrepark uten særskilt tillatelse, og hvilke som krever godkjenning fra Mattilsynet. Samtidig krever naturmangfoldloven og forskrift om fremmede organismer normalt tillatelse fra Miljødirektoratet for å innføre levende organismer, med unntak for arter som allerede er godkjent for hold etter viltforskriften.
På toppen av dette kommer CITES-forskriften, som gjennomfører Norges internasjonale forpliktelser for truede arter og stiller egne krav til innførsel av både levende og døde eksemplarer. Til sammen gjør dette bildet at eiere og dyreparker kan ha forholdt seg til én type tillatelse, uten å være berørt av forbudet i viltloven – frem til nå.
Forskriftstekst og videre oppfølging
Selve forslagsteksten til forskriftsendringen går ut på å ta inn et nytt tredje ledd i viltforskriften paragraf 8-5. Her slås det fast at forbudet mot hold av vilt i den nye lovens paragraf 49 ikke skal gjelde for individer som lovlig ble holdt som kjæledyr eller hobbydyr da viltressursloven trådte i kraft, men med et uttrykkelig forbud mot å holde avkom av disse. Samtidig gis dyreparker rett til å holde både eksisterende individer og avkom av dyr som var i parkene da loven begynte å gjelde.
Den gjeldende overgangsregelen i samme paragraf, som handlet om viltoppdrett etablert før 2020, foreslås opphevet fordi den ikke lenger har praktisk betydning. Forskriften om overgangsordningen er foreslått å tre i kraft samtidig med viltressursloven, 1. juli 2026.
Miljødirektoratet varsler samtidig at det vil være naturlig med en bredere gjennomgang av forskriftsverket etter at loven har trådt i kraft, blant annet for å vurdere om flere arter bør åpnes for som hobbydyr og om ordningen for hold i dyreparker trenger justeringer. Dette arbeidet skal skje i samarbeid med Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet.
Kan spare eiere og myndigheter for både kostnader og konflikter
Direktoratet legger til grunn at overgangsordningen i praksis viderefører dagens situasjon for de dyrene som allerede er i lovlig hold, og dermed hindrer at eiere påføres økonomisk tap ved å måtte kvitte seg med dyr de har investert i. Samtidig vil forslaget spare både dyreparker og forvaltning for et omfattende arbeid med nye søknader om tillatelser.
På lengre sikt vil likevel det utvidede viltbegrepet og forbudet mot hold av vilt sette en klar stopper for at nye individer av flere arter kan tas inn i privat hold uten særskilte regler, og overgangsordningen er derfor først og fremst en løsning for å rydde opp i grensen mellom gammelt og nytt regelverk. Høringen vil vise om forslaget oppfattes som tilstrekkelig, eller om både dyreparker og eiere av eksotiske dyr ønsker enda tydeligere unntak når den nye viltressursloven blir en del av hverdagen.
