WWF og Naturskyddsföreningen reagerer kraftig på at Sverige åpner for å skyte 72 ulver vinteren 2027. De frykter for en genetisk sårbar bestand, og Naturskyddsföreningen vurderer å gå til retten – slik organisasjonen gjorde i fjor.
Beslutningen om å tillate jakt på 72 ulver i Sverige vinteren 2027 møter kraftig motstand fra to av landets største naturvernorganisasjoner. Både WWF og Naturskyddsföreningen mener jakta kan få alvorlige konsekvenser for en ulvebestand som allerede sliter med innavl og begrenset genetisk variasjon. Samtidig fastholder svenske myndigheter at bestanden etter jakta ventes å ligge omtrent på dagens nivå.
Det er länsstyrelsene i de midtre og sørlige rovviltforvaltningsområdene som har vedtatt jaktkvoten. Sverige har anslagsvis 355 ulver, og de 72 dyrene som kan felles, tilsvarer dermed litt over 20 prosent av den sist beregnede bestanden. Ifølge Naturskyddsföreningen blir dette den nest største lisensjakta på ulv som er vedtatt i Sverige.
Frykter økende innavl
WWF mener jaktuttaket innebærer et betydelig inngrep i en liten og genetisk sårbar bestand. Organisasjonen understreker at vurderingen av jakta ikke bare kan bygge på hvor mange ulver som finnes i dag, men også må ta hensyn til bestandens langsiktige overlevelse, genetiske utvikling og den ulovlige jakta som forekommer.
– For at jakt på ulv skal kunne forsvares, må den bygge på et vitenskapelig grunnlag, sier Annica Forsberg, rovdyrekspert i WWF.
Hun understreker at forvaltningen både må sikre ulvens overlevelse og ta hensyn til mennesker som lever i områder med rovdyr. WWF etterlyser derfor mer effektive forebyggende tiltak mot rovviltskader og rimelig statlig erstatning til dem som rammes.
Naturskyddsföreningen går enda lenger i kritikken. Organisasjonens leder, Beatrice Rindevall, mener det er uansvarlig å tillate et så stort jaktuttak fra en fredet bestand som allerede har betydelige genetiske problemer. Hun viser til forskning som etter organisasjonens vurdering tyder på at den genetiske variasjonen kan gå tapt raskere enn tidligere antatt.
Kan bli ny runde i retten
Den svenske ulvejakta har allerede vært gjenstand for flere rettslige konflikter. Naturskyddsföreningen klaget i fjor på vedtakene om lisensjakt for 2026, og domstolene opphevet jakttillatelsene. Dermed ble den planlagte lisensjakta ikke gjennomført.
Nå vurderer organisasjonen å bruke rettssystemet på nytt. Rindevall mener länsstyrelsene må kunne dokumentere både hvorfor jakta er nødvendig, og at den ikke setter bestandens framtid i fare.
– Vi er forberedt på å klage igjen dersom vedtakene ikke holder, sier Rindevall.
Organisasjonen har foreløpig ikke kunngjort at vedtakene for 2027 faktisk blir påklaget. Først skal den gjennomgå begrunnelsene fra de ansvarlige myndighetene.
Myndighetene venter stabil bestand
Svenske myndigheter har en annen vurdering av konsekvensene. Ifølge Länsstyrelsen i Värmland er formålet med jakta å redusere konsentrasjonen av ulverevir i områder der bestanden er tettest, og dermed begrense negative følger for mennesker og husdyr.
Myndighetenes beregninger viser at ulvebestanden kan være på omkring 362 dyr 1. oktober 2027, selv om den vedtatte jakta gjennomføres. Beregningen tar hensyn til forventet reproduksjon, lisensjakt, skadefelling og annen dødelighet. Uten jakt er prognosen omkring 472 ulver.
Det betyr at myndighetene ikke forventer noen vesentlig nedgang i antallet ulver gjennom det kommende året. Samtidig viser beregningene at bestanden kunne blitt betydelig større dersom jakta ikke ble gjennomført.
Av de 72 ulvene som kan felles, er 36 tildelt Örebro län, 12 Västmanland, seks et revir som deles mellom Västmanland og Dalarna, 12 Västra Götaland og seks Södermanland. Lisensjakta er planlagt fra 2. januar til 15. februar 2027.
Myndighetene opplyser også at jakta kan stanses eller settes på pause dersom det blir nødvendig å beskytte genetisk viktige ulver.
Strid om hvor mange ulver Sverige trenger
Bak jaktvedtakene ligger en større politisk konflikt om hvor mange ulver Sverige skal ha. Regjeringen har bestemt at bestanden på lengre sikt skal reduseres mot 220 dyr. Dette tallet er også meldt til EU som nytt referanseverdigrunnlag for gunstig bevaringsstatus.
I 2025 rapporterte Sverige et referanseverdi på 170 ulver, men dette ble senere endret til 220. Naturskyddsföreningen mener heller ikke det nye tallet har tilstrekkelig vitenskapelig støtte, og frykter at en ytterligere reduksjon vil gjøre den genetiske situasjonen vanskeligere.
WWF understreker på sin side at en fortsatt bestandsreduksjon ikke må sette muligheten til å oppnå og opprettholde gunstig bevaringsstatus i fare.
Dermed handler konflikten om mer enn vinterens jaktkvote. Den dreier seg også om hvilket vitenskapelig grunnlag som skal styre den svenske rovviltpolitikken, og hvor langt myndighetene kan redusere en genetisk sårbar bestand uten å sette dens langsiktige overlevelse i fare.
Om vinterens jakt faktisk blir gjennomført, kan derfor avhenge av både myndighetenes begrunnelser og en eventuell ny rettslig prøving.
Kilder
- WWF: Ulvejakta må bygge på vitenskapelig grunnlag og langsiktig ansvar – pressemelding 15. oktober 2026
- Naturskyddsföreningen: Hver femte ulv kan skytes – pressemelding 15. oktober 2026
