Fra 1. januar 2025 må alle bedrifter i Norge kildesortere flere typer avfall på arbeidsplassen. Det betyr at virksomheter må bli flinkere til å sortere avfall som papp, papir, glass, metall og tekstiler. Målet er å øke materialgjenvinningen og bidra til å redusere klimaavtrykket.
Fra 2025 blir det obligatorisk for alle bedrifter som produserer husholdningslignende avfall å kildesortere flere typer avfall. Dette inkluderer blant annet papp- og papiravfall, glass- og metallemballasje, samt tekstilavfall. Kravene gjelder både store og små virksomheter, som kontorer, butikker, restauranter og kantiner, i tillegg til offentlige institusjoner som skoler og sykehus, melder Miljødirektoratet.
Ifølge Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet, er det avgjørende at Norge nå intensiverer innsatsen for å nå EUs materialgjenvinningsmål.
– Flere andre land i Europa har allerede nådd avfallsmålene til EU, men Norge har en lang vei å gå. For at Norge skal klare å materialgjenvinne en større del av avfallet vårt, må vi kildesortere mer, og flere typer avfall. Dette gjelder enten vi er hjemme, på jobben eller på hytta, sier Hambro.
Bedrifter må tilrettelegge
Mange bedrifter er ikke klar over at de omfattes av de nye kildesorteringskravene. Alle virksomheter som produserer det som kalles «husholdningslignende avfall», må sørge for at avfallet sorteres. Dette er avfallstyper som ligner på det vi kaster hjemme, for eksempel matrester, plastemballasje eller glassflasker.
Bedrifter må også tilpasse seg kravene om å sortere tekstilavfall og glass- og metallemballasje, der dette er relevant for virksomheten. Miljødirektoratet vil føre tilsyn for å sikre at både nye og eksisterende krav etterleves.
Økonomiske fordeler
Riktig kildesortering kan også ha økonomiske fordeler for bedrifter. Restavfall er ofte dyrere å kvitte seg med enn resirkulerbart avfall som papp, papir og metall. I tillegg kan bærekraftige tiltak bidra til et bedre arbeidsmiljø og styrke bedriftens omdømme.
Hambro understreker at bedriftene må ta sin del av ansvaret for å nå målene.
– For at Norge skal nå avfallsmålene til EU, må både kommuner og næringsliv sørge for utsortering av flere typer avfall, og sende det til forberedelse til ombruk og materialgjenvinning. Dette er et steg i riktig retning mot omstillingen til en sirkulær økonomi, sier Hambro.
Norge ligger etter
Til tross for at flere EU-land allerede har nådd EUs krav for materialgjenvinning, ligger Norge langt etter. En rapport fra Eftas overvåkningsorgan (Esa) viser at Norges materialgjenvinning i 2022 var for lav til å nå målene for 2025. Lav utsortering av bio-, plast- og tekstilavfall trekkes frem som hovedårsaken til dette.
Flere land, som Tyskland og Belgia, har allerede nådd målene, mens land som Sverige, i likhet med Norge, fortsatt har utfordringer med å øke gjenvinningsgraden.
Sirkulær økonomi og miljøgevinst
Et viktig mål med de nye kravene er å bidra til en sirkulær økonomi, hvor ressurser utnyttes bedre og avfallsmengden reduseres. For hver kilo plast som materialgjenvinnes, sparer vi miljøet for 2,4 kilo CO2. Dette er et konkret tiltak som kan bidra til å redusere Norges utslipp.
Bedrifter som er usikre på hvordan de skal forholde seg til de nye kravene, oppfordres til å kontakte sine avfallsselskaper for råd og veiledning om hvordan de kan tilpasse seg de nye reglene, ifølge Miljødirektoratet.
